Nvidia har opplevd en eventyrlig vekst på Wall Street, der to års KI-boom har løftet selskapet til topps som verdens mest verdifulle. Aksjekursen nådde en rekordnotering på 149,43 dollar den 6. januar.
Nå siver noe av varmluften ut av ballongen. Mandag faller aksjen 12 prosent til 125 dollar før børsåpning i USA, et verdifall på 4700 milliarder kroner – tilsvarende nesten en fjerdedel av verdien til Oljefondet.
Fallet knyttes av mange til lanseringen av Deepseek, et hittil ukjent kinesisk KI-laboratorium. Deres maskinlæring og generative språkmodeller skaker en hel verden. I enkelte tester har modellene overgått prestasjonene til språkmodellene Meta Llama 3.1, OpenAIs GPT-4o og Anthropics Claude Sonnet 3.5.
Resultatene skal være oppnådd på to korte måneder, med utstyr for under seks millioner dollar. Som om ikke det var nok, tilbys modellene gratis under en fri lisens.
Det er mer effektive algoritmer, som gjør det mulig å bygge og trene like store modeller til en mye lavere pris, som får Nvidias utsikter til inntekter til å se litt blekere ut i dag, enn for en uke siden.
At USAs hegemoni utfordres, får selvsagt også stor oppmerksomhet. Under sitt besøk i Davos advarte Microsofts toppsjef, Satya Nadella, om at Kinas raske fremskritt innen KI må tas på største alvor.
Deepseek-modellen R1 er «en av de mest fantastiske og imponerende gjennombruddene jeg noensinne har sett – og som åpen kildekode, en dyp gave til verden», skrev tech-milliardær og Trump-rådgiver Marc Andreessen nylig i en melding på X.
Rystes av kinesisk billig-KI
Kan skje her også
KI-gjennombruddet fra Kina bringer tankene til professor Ole-Christoffer Granmo og arbeidet med hans maskinlæring ved Universitetet i Agder.
Tsetlin-maskinen til Granmo skal være opptil 1000 ganger raskere og 10.000 ganger mer energieffektiv enn dyplæring med nevrale nettverk, som IT-gigantene baserer seg på.
Selv om Granmo og hans team ennå ikke har løst alle utfordringene som skal til for å konkurrere med dagens store språkmodeller, mener han at det ikke bare er mulig å matche – men også å overgå dem. Når dette kan skje, er umulig å forutsi, men det kan være neste måned, eller om flere år. Det er forskningens natur.
Granmo og teamet hans i Grimstad jobber med KI-infrastruktur som har kostet omtrent det samme som det Deepseek oppgir å ha brukt. Eksemplene tyder på at selv små forskningsmiljøer med relativt beskjedne ressurser har mulighet for å hevde seg i konkurransen.
Hvor den neste store innovasjonen innen kunstig intelligens kommer fra, er vanskelig å spå. Men én ting er sikkert: Mindre forskningsmiljøer og selskaper vil utfordre gigantene. Det er godt nytt for langt på vei en hel verden – kanskje med unntak for Nvidias aksjonærer.
Nvidia lanserer bitte liten KI-datamaskin som ikke koster fletta
