Det gavmilde norske selskapet NamePlanet har ikke tenkt å drive veldedighet i all evighet: opplysningene som de henter inn fra brukerne kommer i større og større grad til å bli utnyttet i kommersiell sammenheng.
Dermed tar selskapet steget inn i et minefelt i norsk personvern-sammenheng hvor man kobler blant annet personinteresser som brukerne har registrert til de budskapene nettannonsørene kommer med.
Det er først og fremst mail-reklame hvor NamePlanet kommer til å være aktive.
- Vi har ikke lov til å selge informasjon om brukerne til annonsørene, men derimot la annonsørene annonsere kun mot folk som har oppgitt hvilke interesser de har, og hvilke typer annonser de kunne tenke seg å motta. Dessuten er det også restriksjoner på hvor spesifikk segmenteringen skal kunne være. Vi kan for eksempel ikke la annonsørene kun annonsere mot kvinner mellom 24 og 25 som tjener over 300.000 i året og som er interessert i reiser og datamaskiner, forteller Tor Albert Ersdal, ansvarlig for Nameplanet i Skandinavia og utdyper:
- Det er uansett ikke aktuelt å gå så detaljert til verks. Hvis vi hadde alle 4,5 millioner nordmenn registrert hos oss, hadde det muligens vært stort nok for annonsørene, sier han og forklarer hvilke kriterier de har lov til å hente inn.
- Navn og adresse er obligatorisk hos oss. Hvis du vil, kan du oppgi inntekt og spesielle interesser. En tredel krysser av på interesser og mottar reklamemail fra oss. Men vi pålegger oss selv strenge restriksjoner. Vi sender ut en mail én gang i måneden og har til og med ikke gjort dette hver måned, hevder han.
- Dette er ikke bare interessant for oss og annonsøren, men også for brukerne. Skal vi være litt stereotype kan vi si at menn dermed kan få reklame om skiftenøkler, mens damer får budskap om bind, sier han.
Dermed kan NamePlanet, etter hvert som volumet på antall registrerte mail-brukere vokser, ta seg mer betalt:
- Det kan vi selvfølgelig gjøre fordi annonsørene får bra resultater, sier han.
Det NamePlanet ikke kan gjøre, er å be om registrering av personlige opplysninger som for eksempel seksuell legning.
Datatilsynet ga i januar konsesjon som gjelder et brukerregister for e-posttjenesten. I brevet fra Datatilsynet heter det: "Fornålet med registeret er å lagre opplysninger om brukere slik at virksomheten får best mulig grunnlag for å tilby tjenester etter brukernes ønsker og interesser. Registeret kan også benyttes som ledd i adresserings- og distribusjonsvirksomhet".
- De er veldig opptatt av at opplysningene lagres sikkert. Derfor har vi laget en avansert IT-løsning, som skal være sikker, påstår han.
Tilsynet krever at opplysningene bare registreres dersom den registrerte aktivt har samtykket til det. NamePlanet har løst dette ved at brukerne må klikke på en knapp som sier at de har godtatt betingelsene.
Ved å trykke på OK-knappen etter å ha fylt ut opplysningene har man også godtatt "the terms and conditions", hvor det står at opplysningene man har oppgitt vil deles med en tredjepart.
Disse betingelsene kan kun leses på engelsk.
- Det ville vært enklere for de norske brukerne om betingelsene hadde stått på norsk også, innrømmer Ersdal. - Men juridiske formuleringer og det faktum at NamePlanet er et internasjonalt selskap gjør det umulig, opplyser han til digitoday.no.
Mot slutten av neste år skal den norske e-post virksomheten etter planen begynne å gå i pluss fra måned til måned. Selskapet greier seg til mars 2002 med nåværende kapital.
Men NamePlanet satser ikke kun på annonsefinansiering de nærmeste årene. En søknad ligger hos Internet Corporation for Assigned Names and Numbers for å bli domeneadministrator for .name-domenet.
Det norske selskapet har betalt 400.000 kroner for å administrere TLDen (som på norsk betyr toppnivådomenet). Får NamePlanet tildelt ansvaret, regner Ersdal med at de i løpet av fire år vil omsette for nærmere 30 millioner dollar i året. Det er beregnet ut fra at selskapet skaffer seg 14 millioner brukere som hver betaler to dollar i året i domeneleie.
Ersdal er i øyeblikket ikke sikker på om de må betale en andel av denne inntekten til ICANN, men uansett vil nordmennene kunne få igjen for millioninvesteringene de har lagt ned i kjøp av personlige domenenavn.
