I dag foregår fildeling stort sett helt åpent. Deltakerne gjør lite eller ingenting for å skjule hvem de er eller hvor de er på nettet, eller hva slags innhold de utveksler. Det finnes gruppevare som krypterer forbindelsene, men den skalerer dårlig og fordrer gjerne spesiell kompetanse for å sette opp.
Det kan være legitime behov for å bygge anonyme, usporbare og skalerbare nettverk for desentralisert fildeling. Det edleste er å verne om det frie ord og den frie meningsutvekslingen under diktatoriske og sensurerende regimer, for eksempel det kinesiske. På den andre siden har man også dem som vil gjerne bruke slike kryptonett – «darknet» på engelsk – til fritt å distribuere piratkopiert innhold og programvare, eller forberede terror og tilsvarende kriminalitet.
Et av de fremste prosjektene innen dette feltet er Freenet til Ian Clarke og Oskar Sandberg, som har pågått i det offentlige rom i fem år. De to – henholdsvis irsk og svensk – var på den uformelle hackerkonferansen Defcon fredag, der de presenterte sine tanker om hvordan anonyme fildelingsnettverk kan gjøres skalerbare, slik at de kan virkeliggjøre visjonen om et anonymt «internett i Internett».
Les også:
- [17.11.2005] Fildeling påvirker ikke musikksalget
- [31.10.2005] Piratjakt tvinger fildelere til anonymitet
- [26.09.2005] Strammere nettsensur i Kina
- [22.09.2005] Datasiling identifiserte terrorist før angrepet
- [26.08.2005] T-banen får superovervåking
- [27.11.2002] Microsoft: - Glem kopibeskyttelse
- [20.06.2001] Svenske lager spion-sikkert nettverk
På nettstedet til Freenet heter det at det dreier som om «gratis programvare som lar deg publisere og erverve innhold på Internett uten fare for sensur». Nett er helt ut desentralisert. Utgivere og brukere er alle anonyme. «Uten anonymitet kan det aldri være ekte ytringsfrihet, og uten desentralisering vil nettverket være sårbart for angrep.»
Derfor er alle forbindelsene kryptert, og rutes på en måte som gjør det svært vanskelig å finne ut hvem som ber om informasjon og hva innholdet er. Deltakere bidrar med både båndbredde og lagringskapasitet. De har ikke kontroll over hvilke filer som befinner seg i Freenet-området på disken deres til enhver tid.
Freenet har hittil vært gjenstand for over to millioner nedlastinger, og brukes i blant annet Kina og Midtøsten for å fordele informasjon som ellers ville blitt sensurert. Frie kryptonett som etableres med Freenet, er ikke åpne for alle, men krever at nye medlemmer bare slipper inn på bestemt vilkår. Problemet har vært dels brukervennlighet, dels skalerbarhet. En ny versjon av Freenet vil komme om «få måneder» og formodentlig ha bedre egenskaper på begge disse områdene.
Tilsvarende kryptonett eller «darknet» utvikles også ved MIT under ledelse av forsker Ross Anderson, skriver New York Times. Anderson arbeider både teknisk og profetisk: Han peker på at forsøkene på å gripe inn mot dagens storskala fildelingsnettverk vil skape motivasjon for å gjøre dem om til kryptonett, og han har også tanker om hva slags teknologi fildelere kan ta i bruk for å verne sin virksomhet mot innsyn. Anderson har bakgrunn fra ordninger utviklet i 1996 for å sende anonyme debattinnlegg til Scientologikirkens nettforum.
Et annet eksempel er WinNY til den japanske utvikleren Isamu Kaneko. Han ble arrestert i fjor da to brukere ble siktet for å ha misbrukt ordningen til brudd på opphavsretten. Systemet videreutvikles anonymt under navnet Share.
Problemstillingen med kryptonett for anonym fildeling er gjenstand for en ny bok: J. D. Lasica, Darknet: Hollywood's War Against the Digital Generation (John Wiley & Sons, 2005).
