Åpent brev om patenter på programvare

Programvareutvikler Rune Bjørnstad i MountFocus Information Systems har skrevet et svar til IKT-Norge-sjef Per Morten Hoffs støtte til EUs patentdirektiv. Denne støtten kom fram i to artikler i digi.no i går:

    Les også:

• [07.07.2005] EU forkastet patentdirektivet
• [10.05.2005] Patenter skaper arbeidsplasser
• [10.05.2005] IKT-Norge støtter EUs patentdirektiv

Her er hele Bjørnstads brev til Hoff og IKT-Norge:

Herr Hoff,

Jeg leser med forundring to artikler i digi.no angående patenter på programvare, og har i den sammenheng noen spørsmål jeg håper du vil svare på. Men, la meg først gi deg litt bakgrunn slik at spørsmålene blir satt i rett sammenheng.

Jeg driver et lite programvarefirma – riktig nok ikke i Norge – men i EU så vi snakker om samme forslag til lov. I de siste årene har jeg solgt et lite program via Internet som lar brukerne lage og bruke virtuelle tastaturer – altså en programvare som viser et tastatur på skjermen og produserer tastetrykk når man klikker på en "tast". Programmet brukes i hovedsak med berøringsskjermer og/eller der et fysisk tastatur ikke er hensiktsmessig eller ønskelig. Med andre ord et rimelig godt eksempel på en liten, enkel programvare som ikke har til hensikt å revolusjonere IT verden, men heller gjøre dagen enklere for en og annen bruker.

Det er heller ingen gullgruve, isolert sett. Totalt omsetter programmet for rundt USD 30.000 per år og er således et hyggelig lite tilskudd, men ikke akkurat noe å bli fet av. Mitt ønske er å ha mange slike programmer som til sammen gir en hyggelig totalomsetning, men på grunn av det forestående patentdirektivet har jeg foreløpig lagt all utvikling på is. Jeg er således enig i at det er tvingende nødvendig med et direktiv slik at vi alle vet hva slags forutsetninger vi jobber under, men jeg er sterkt uenig i at man skal tillate noen som helst patentering av programvare.

Grunnen er ganske enkelt at jeg allerede har fått to henvendelser fra USA angående patenter som jeg blir beskyldt for å ha brutt. Den første ser ut til å ha gitt seg, men den andre sitter bare og venter på at EU skal innføre et patentdirektiv på linje med det man har i USA. Dette patentet eies av en av verdens største bedrifter og dekker følgende fantastiske nyskapning:

«Hvis man har et virtuelt tastatur der man viser bokstavene på tastaturet med små bokstaver kan disse endres til store bokstaver når brukeren trykker på Shift-tasten.»

Patentet er godt pakket inn i et patent på en håndholdt terminal for bruk i sykehus (som forøvrig aldri har blitt utviklet) slik at det ved første øyekast ser ut som et maskinvarepatent. Patentet er også registrert i Europa i tillegg til USA. Eieren av patentet ville i utgangspunktet ha USD 50.000 av meg for en lisens, og han var veldig glad for å opplyse at han hadde "mange andre patenter jeg sikkert ville være interessert i". Han mente også at jeg har en "urettferdig fordel i forhold til mine konkurrenter som betaler lisens" og at det i seg selv var grunn nok. Etter stadige avvisninger har han redusert prisen til USD 5.000 pluss 10 prosent av min årlige omsetning – minimum USD 5.000 per år.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Her får norske bedrifter solid drahjelp ut i nye markeder

Det tragikomiske er at mitt virtuelle tastatur IKKE har den nevnte funksjonaliteten! Men, jeg tillater mine brukere å benytte Active Script til å utvide funksjonaliteten av tastaturene slik at det er mulig å få til denne typen funksjonalitet hvis man skriver et dertil egnet script som et tillegg til mitt program. Patentinnehaveren mener jeg da må betale lisens fordi jeg "oppfordrer til brudd på hans patent". Siden lanseringen av mitt program i 2000 har jeg fått én (1) henvendelse om slik funksjonalitet – og det var fra patentinnehaveren.

Så til mine spørsmål:

1. Mener du at det er rett og rimelig at jeg betaler lisens i dette tilfellet? Hvis ja, kan du jo egentlig hoppe over resten av spørsmålene for da lever vi ikke i samme verden.
2. Hvordan mener du at EU-kommisjonens foreslåtte patentdirektiv beskytter meg i denne sammenhengen?
3. Synes du EU-kommisjonen bør inkludere EU-parlamentets tillegg som i veldig klar tekst unntar programvare, forretningsmetoder og algoritmer, eller synes du kommisjonen gjorde rett i å ignorere parlamentets syn og tvinge direktivet igjennom ved direkte brudd på deres egne demokratiske regler?
4. Hvis beskyttelsen er i form av at jeg (etter all sannsynlighet) vil vinne i retten, hvordan mener du jeg skal finansiere en slik rettssak når vi vet at et gjennomsnittlig patentsøksmål i USA koster USD 2.000.000 per part? Jeg håper du har en bedre løsning enn at jeg skal spandere 6.667 års omsetning – per sak!
5. Selv om et patentsøksmål skulle koste mindre i EU, kan du forklare hvordan småbedrifter skal kunne måle krefter med store internasjonale foretak i en rettssak? Hvor mange prosent av min årsomsetning synes du jeg skal bruke – per rettssak – for å forsvare mitt produkt og hvordan kan du forsikre at jeg har samme rettsbeskyttelse som min motstander som har, i sammenligning, uendelig mye mer ressurser?
6. Hvordan mener du jeg skal kunne forsikre meg om at jeg ikke bryter andres patenter når mange patenter ikke kommer frem når jeg søker i patentdatabasen med relevante nøkkelord fordi de er innbakt i patenter på noe helt annet?
7. Hvorfor har patenter plutselig blitt så viktig for alle disse store selskapene du ser ut til å representere, når de alle har bygd seg opp fra bunn av uten patentbeskyttelse?
8. Kan du garantere at jeg fortsatt kan gjøre jobben min uten å bekymre meg om jeg må betale lisens til andre for mitt eget arbeid?
9. Hvilke forsikringer ligger i det foreslåtte patentdirektivet for å styre hvor mye jeg må betale for en lisens? Det er ikke så interessant å drive bedrift hvis 15 "oppfinnere" skal ha 10 prosent av omsetningen hver!
10. Den første henvendelsen jeg fikk angående patenter var fra en "oppfinner" som ikke selv hadde implementert sin "oppfinnelse". Patentet inneholdt ikke et snev av teknisk dokumentasjon på hvordan han skulle implementere det han hadde fått innvilget patent på. Mener du man skal kunne ta patent på noe man bare drømmer om men ikke selv kan gjøre, eller ligger det forsikringer i det foreslåtte direktivet som forhindrer slikt?
11. Ville du ha latt noen ta patent på regneark, tekstbehandling, databaser, mikrokjerne-operativsystemer og så videre. hvis dette ikke fantes fra før (for disse var jo virkelig nyvinninger da de kom)? I så fall, hvordan mener du at det ville fremme utviklingen når vi vet at ingen av de selskapene som i dag er markedsledere innen disse programvaregruppene lagde de først? Hva er det som er så galt med fri konkurranse?
12. Kan du forklare, i enkle, forståelige ordlag, hvordan man skal unngå at programvarepatenter blir gitt på resultat og ikke metode?

La meg få utdype grunnlaget for det siste spørsmålet. Et programvarepatent gis slik at enhver implementering som gir en gitt funksjon (resultat) er patentert – uavhengig av hvordan man implementerte funksjonen. Hvis man derimot har et patent på en metode for å få enhver bil til å bruke maksimum 0,1 liter bensin per mil er det ingen hindring for andre å finne andre metoder for å nå samme mål – uten å måtte betale lisens til den første.

Jeg har vært programvareutvikler i hele mitt liv. Jeg har aldri følt at jeg har laget noe som er så revolusjonerende at det burde patenteres, men de patentene jeg trues av er "oppfinnelser" av et format som jeg forkaster titalls av daglig. Copyright brukes til beskyttelse av åndsverk, og det er fornuftig. Det er fornuftig for det første fordi programvare skrives – det finnes ikke opp! For det andre fordi jeg kan ikke, under noen omstendighet, gjøre meg til kjeltring ved brudd på copyright uten å vite at jeg gjør meg til kjeltring. Det må en aktiv, bevisst handling til for å bryte copyright – slik er det ikke med patenter på programvare.

I ditt siste innlegg i digi.no sier du at det må brukes fornuft hele veien. Jeg beklager å måtte slå deg i hodet med virkelighet, men hver gang et maskinvarepatent som også inneholder referanser til programvare blir godkjent, så er det jeg som må betale – i dyre dommer – for å bevise at noen har vært ufornuftig. Det har jeg ganske enkelt ikke råd til! Er det rett?

Du sier også at dere har brukt mye tid på å sette dere inn i saken. Da er jeg sikker på at dere har gode og gjennomtenkte løsninger på de problemene jeg har beskrevet ovenfor, og at dere med enkelhet kan forsikre meg om at jeg kan fortsette å skrive programvare uten noen gang å bli saksøkt for å ha utført mitt yrke. Eller bør jeg søke opptak ved gartnerhøyskolen?