(New Dehli og Genève i oktober) Det sies at «åpne standarder» er blitt årets budsjettvinner på IT-siden i statsbudsjettet. Men hva skjer internasjonalt, og hva vil det bety for Norge?
Den viktigste produsent av åpne, internasjonale standarder er FN-organet UN/CEFACT ved sin Forum Management Group. Det er herfra EDIFACT i sin tid ble skapt, og også i de senere år rammeverket ebXML. Det har imidlertid i lengre tid eksistert en misnøye med UN/CEFACT – det har kommet lite ut av det organet de senere årene. Som konsekvens av dette ble ledelsen på siste Forum-møtet i New Dehli i begynnelsen av oktober, kastet og erstattet med en ny som gikk på valg med en konkret plan for fornyelse som innebærer at det i løpet av de neste seks til ni måneder skal foretas betydelige organisasjons- og prosessmessige endringer i UN/CEFACT.
La meg først forklare hva UN/CEFACT er. Det er et organ under FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE eller bare ECE) hvor øverste myndighet er Plenariet som møtes en gang i året i Genève. Plenariet velger et styre (kalt Bureau) som har til oppgave å overvåke utviklingen i de over 20 arbeidsgruppene som arbeider med standardisering for elektroniske samhandling på ulike nivåer. Det er både tekniske og forretningsorienterte grupper. Et utvalg av lederne for de ulike gruppene utgjør sammen med eksternt valgt leder og nestleder en styringsgruppe ( Management Forum). Denne styringsgruppen møtes fysisk to ganger i året, mens arbeidsgruppene «møtes» ukentlig virtuelt. Deltagerne kommer fra både offentlig og privat sektor, og fra en rekke andre tilsvarende organisasjoner som OASIS, W3C, og så videre. NorStella er leder av den norske delegasjonen både til Plenariet og til Management Forum. Det er en rekke nordmenn som deltar i dette arbeidet innenfor ulike arbeidsgrupper.
Det grunnleggende problem for UN/CEFACT er mangel på ressurser og ineffektiv struktur (prosesser osv). Det er som oftest slik at det er mangelen på ressurser som blir hovedårsaken til manglende effektivitet, men – som ikke minst de nordiske landene har pekt på – det hjelper lite med tilførsel av flere ressurser når det møtes med en ineffektiv og gammelmodig struktur.
Dette har den nye lederen Michael Doran tatt fatt i (Doran er til daglig leder for teknologi og strategidivisjonen i forskningssenteret CERN). Det er i hovedsak tre områder som må endres:
1. Internt: Det må bli mer åpne utviklingsprosesser, arbeidsgruppene må samarbeide bedre, sluttleddet må bli mer effektivt mht. godkjenning av standarder, og utviklingsmodellene må endres fra EDIFACT-tiden. I første rekke vil sannsynligvis en rekke arbeidsgrupper som ikke beviser at de har, eller vil produsere, vesentlige resultater, bli lagt ned. I tillegg vil arbeidsformen bli mer prosjektorientert – med en tverrfaglig sammensetning av teknologi, modeller og forretningsprosesser knyttet til utvikling av standarder til konkrete prosjekter. Prosjektene skal defineres av «markedet», det vil si de som deltar på vegne av de enkelte land eller organisasjoner i Plenariet.
2. Eksternt: Et betydelig problem som UN/CEFACT har slitt med i noen år er mangel på konkret samarbeid med andre organisasjoner, særlig OASIS, som tidligere var en nær samarbeidspartner. Her har UBL-miljøet i OASIS og sterke brukergrupper i de nordiske landene tatt initiativ i form av nedsetting av en nordeuropeisk samarbeidsgruppe som har utarbeidet kravspesifikasjon til en global XML-basert e-faktura basert på UBL. Dette har vist seg å være vellykket, se nedenfor.
3. Forhold til eksterne prosjektinitiativ:Et spesielt problem har vært at FN-byråkratiet har hatt problemer med å forholde seg til konkrete prosjektinitiativ som ledsages av både ressurser og penger. Et slikt eksempel er Sveriges initiativ til å lage en implementeringsguide for papirløs internasjonal handel for utviklingsland, og Norges initiativ til å bruke NorStellas EU-prosjekt ShortSeaXML som case for videreutvikling av standarder i UN/CEFACTs transportgruppe. Som følge av disse nordiske initiativene er allerede prosedyrene nå i ferd med å bli endret.
Bare tiden – de nærmeste ni månedene – vil vise om Mike Doran vil lykkes i sin reform av UN/CEFACT. Norge og de nordiske landene støtter ham imidlertid helhjertet i dette arbeidet. Norge og NorStella er invitert blant få andre land til å gi den nye ledelsen praktiske råd i dette arbeidet.
Møtet i New Dehli skapte også betydelige resultater av betydning for Norge:
e-faktura:Samarbeidet mellom UBL og de nordiske landene i det såkalte NES-prosjektet (som omfatter samtlige nordiske land, pluss Storbritannia), hadde som oppgave å mappe UN/CEFACT-kravene mot UBL, og konkluderte i New Dehli med at det ikke var noen vesentlige forskjeller. Det betyr at det i nær fremtid vil bli produsert en e-faktura (UBL 2.0) som vil ha UN/CEFACTs godkjennelse. Videre utvikling vil skje innenfor UN/CEFACT (i et samarbeid med UBL), og vil omfatte alle typer handelsmeldinger. Standardene vil få UN/CEFACT-betegnelse.
Det er hevet over enhver tvil at dette resultatet ikke minst skyldes at sentrale nordiske brukerkrav er lagt til grunn. Den norske deltagelse har vært ivaretatt ved at Fornyingsdepartementets e-handelssekretariat og det private initiativet e2b Forum finansielt og ressursmessig har støttet dette initiativet. e2b Forum er drevet frem av en rekke private bedrifter og deres brukerkrav er lagt til grunn for UBL-fakturaen. Det betyr at e2b-formatet – som får stadig større nasjonal utbredelse – trygt kan brukes av alle norske bedrifter. UBL-fakturaen bygger på e2b-formatet, og kan enkelt tas i bruk av e2b-format-brukere. I Norge er det også nå etablert en samtrafikk-gruppe av e-fakturadistributører som konverterer ulike formater «sømløst».
Standardisering av globale markedsdata: I dag fins det ingen felles standard for informasjonsutveksling i markedsforskningsbransjen. FN-konferansen i New Delhi i oktober tildelte Norge ledelsen av et internasjonalt prosjekt med formål å utveksle markedsdata ved hjelp av standarden ebXML/core komponenter. Helge G. Simonsen i Relation Network Group AS ble valgt som prosjektleder.
Intermodulær transport:NorStella har tidligere laget standarden «transportXML» som bygger på UN/CEFACTs rammeverket ebXML som er tatt i bruk av bla. Takecargo, og blitt et viktig instrument for kjøp og salg av transporttjenester her til lands. NorStella har nå fått finansiell støtte fra EU til å utvide denne standarden til å også omfatte sjøtransport, såkalt ShortSeaXML (og dermed alle typer (intermodular) transport. Dette innebærer at standarden vil bli utvidet med en rekke av de nye komponentene som UN/CEFACT har laget, i tillegg til at denne standarden nå er «strekkbenken» for nye standarder innenfor UN/CEFACT – en bred transportnæring står bak kravspesifikasjonen til nye standarder. Næringsminister Dag Terje Andersen har nylig fremholdt dette initiativet som et av de viktigste industrielle tiltak for å øke konkurransekraften for norsk og europeisk næringsliv, se foredraget Challenges for The Maritime Industries.
Utbredelse av UNeDOCS: UNeDocs er FNs standard for papirløs internasjonal handel. I New Dehli annonserte det indiske Handelsdepartementet at de vil legge dette produktet til grunn for sin internasjonal, se India to reduce transaction costs for exports/imports significantly by using UN/CEFACT standards. India er som kjent intet lite land innen internasjonal handel. For å realisere dette må imidlertid UNeDOCS undergå en grundig revisjon for å bli ferdigstilt.
Hva har alt dette å bety for Norge og Regjeringens satsing på «åpne standarder»?
- Det ene er at Fornyingsdepartementet nå har nedsatt et Standardiseringsråd – i og for seg et misvisende navn da Rådet ikke skal drive standardisering, men gi råd om hvilke standarder som skal brukes. En av de viktigste leveransene skal være en Referansekatalog over hvilke tekniske og semantiske standarder som bør legges til grunn for utviklingen av det offentliges egne IT-systemer, enten det brukes internt, eller til kommunikasjon med omverdenen, det vil si privat sektor eller oss som borgere. Denne Referansekatalogen bør – og vil helt sikkert – kunne trekke store veksler på det arbeidet som utføres av UN/CEFACT (NorStella sitter i Standardiseringsrådet med ansvar for den arbeidsgruppen som skal lage en slik Katalog).
- Men det andre er like viktig: Åpne standarder er ikke noe spesielt for offentlig sektor; vi må ikke falle i ”den danske fellen” hvor det legger premissene for bruk av standarder for det private næringsliv, uten at privat næringsliv trekkes med. I UN/CEFACT-miljøet fra norsk side finnes det flere krefter fra det private næringsliv (energisektoren, byggeindustrien, transport, finans, og så videre) enn fra det offentlige. De bidrar alle betydelig med sin kravspesifikasjon på hvordan standardene burde se ut (såkalte «recommendations»). Dette bidraget er høyt verdsatt i UN/CEFACT.
Det tredje er aller viktigst: Det norske og nordiske bidraget bringer setter rammene og innholdet for de standardene som lages, enten det er transportsiden, standardisering av globale markedsdata, eller e-faktura. Det er derfor ingen grunn til å stå med nisselua i hånda overfor det internasjonale standardiseringsarbeidet for å skape åpne standarder for elektronisk samhandling.
Nå har fornyingsminister Heidi Grande Røys en enestående mulighet til å bevise at Robinson Crusoe ikke var en nordmann. Robinson Crusoe hersket over alt, men var herre over intet. Han var konge på sin lille øy, men helt avhengig av hva omgivelsene ga ham av muligheter.
Når det gjelder åpne standarder har Norge tvert om en mulighet til å påvirke omgivelsene, til å spille en rolle internasjonalt.
