Levering av Internett-aksess via satellitt har lenge vært noe som kun har vært av interesse for folk med spesielle behov. I alle fall her til lands. Lite konkurransedyktige priser og lave hastigheter er de viktigste årsakene.
Men på litt sikt kan satellittbasert Internett-aksess bli mer attraktivt. Amerikanske Hughes Network Systems, som er blant de største aktørene i dette markedet, skal i første halvdel av 2012 få skutt opp satellitten «Jupiter», som skal kunne gi en helt annen opplevelse enn dagens satellittbaserte løsning. I alle fall i USA og Canada.
Den nye satellitten skal ha en samlet overføringskapasitet på mer enn 100 gigabit per sekund, noe som ifølge News.com er ti ganger så mye som det selskapets Spaceway3-satellitt kan levere til kunder i Nord-Amerika i dag. Spaceway3 betjener i dag omkring 350 000 kunder.
Jupiter-satellitten vil ifølge Arunas Slekys, bedriftmarkedssjef hos Hughes, kunne betjene mellom 1,5 og 2 millioner kunder med en gjennomsnittlig nedlastingshastighet på 5 megabit per sekund. Mot høyere betaling vil kundene kunne få en nedlastingshastighet på opptil 20 megabits per sekund. Dette kan konkurrere med dagens beste ADSL-løsninger, ikke minst i områder hvor abonnenten bor langt unna nærmeste telefonsentral.
Ifølge News.com har USAs Federal Communication Commission satt som minimumskrav for å kunne kalle noe for bredbånd, at tjenesten leverer en nedlastingshastigheter på 4 megabit per sekund og en opplastingshastighet på 1 megabit per sekund. Det er mange norske Internett-abonnementer som ikke oppfyller dette kravet.
Hughes' kommende satellitt er til liten hjelp for potensielle bredbåndskunder på denne siden av Atlanteren, men vil kunne demonstrere hva som er mulig å oppnå av hastigheter også for befolkningen i grisgrendte strøk. Befolkningstettheten er riktignok mye høyere i Europa enn i Nord-Amerika, men det er likevel mange områder både i Norge og i andre land hvor et slikt tilbud vil kunne være kjærkomment.
