Apple-sjef Tim Cook mener det ikke er nødvendig med høyere utdanning for å nyte suksess i IT-bransjen. Det begrunner han blant annet med at det er en «mismatch» mellom hva utviklere lærer på skolen og hvilken kompetanse markedet har behov for. Det skriver Business Insider.
Rundt halvparten av dem den amerikanske IT-giganten ansatte i fjor hadde ikke høyere utdanning. Apple ble startet i garasjen til Steve Jobs etter at han droppet ut av Reed college i 1976.
Suksess
Siden den gang har selskapet vokst seg til å bli et av verdens mest suksessfulle.
– Vi har aldri ment at universitetsutdannelse har vært et kriterium for å oppnå suksess. Det har hele tiden vært viktigere for oss å utvide vår egen horisont, sier Cook i et intervju med Glassdoor.
Cook kom til Apple i 1998. 58-åringen er selv utdannet ingeniør, og har en mastergrad i ledelse ved Duke university.
Apple er ikke det eneste selskapet som ikke ser på formell utdanning på universitetsnivå som et must. Også Google, IBM og Atea mener koding er kompetanse som kan mestres på et høyt nivå uten grad.
Lite relevante utdanninger
Toppsjefen i Apple mener på lik linje som mange andre at koding bør inn i skolen. Han sier det er kritisk at den oppvoksende generasjonen har forståelse for fagdisiplinen, og får undervisning i koding i løpet av grunnskolen.
I februar leverte Holden-utvalget sin andre delrapport til kunnskaps– og integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Der kom det frem at Norge har et vedvarende kompetansegap når det kommer til IKT.
Det ble konstatert at norske universiteter må levere mer relevant kompetanse i utdanningsløpet. Rapporten peker også på at arbeidstakere må bli flinkere på å ta kurs og videreutdanning.
– Utvalget løfter i denne rapporten fram åtte utfordringer for kompetansepolitikken. Noen av utfordringene har vært høyt på dagsorden de siste årene, som blant annet behovet for etter– og videreutdanning i arbeidslivet, mens andre har fått mindre oppmerksomhet foreløpig, sa Sanner da rapporten ble lagt frem.
Koding inn i skolen
I Danmark er skolevesenet i gang med å etterutdanne 7 000 lærere slik at de kan hjelpe barna på vei til å få bedre forståelse for teknologi og koding.
Opp mot 100 000 danske barneskoleelever vil få tilgang til mikrodatamaskiner som kommer med hundrevis av oppgaver tilpasset en mengde fagdisipliner, blant annet fysikkeksperimenter. Enhetene koster rundt 120 kroner stykket.
Elevene kan med det lære litt av hvert ettersom resten av undervisningen sys sammen med kunnskapen de får om programmering.
– Koding og teknologiforståelse er svært relevant kompetanse i dag, men det kommer til å bli enda mer relevant i fremtidens arbeidsmarked. Jo flere barn vi kan inspirere til å være kreative med koding, desto bedre, sa styreleder Sten Scheiby Industriens Fond i en pressemelding da de valgte å bidra til prosjektet med 12,6 millioner kroner i januar.
– Bare tull at alle skal lære koding
Koding i skolen har vært et hett tema de siste årene. Høsten 2017 la regjeringen frem en ny digital strategi for grunnskolen. Koding og teknologiforståelse skal på sikt inn i læreplanen allerede fra barneskolealder.
I januar i fjor tok matematiker og programmerer Simen Gaure til orde for at det er en helt tåpelig utvikling.
– Det er rett og slett ikke behov for at alle skal kunne programmere. Hele poenget med programmering er å skrive et program som tusenvis av mennesker kan bruke. Alle trenger ikke å skrive hvert sitt program.
– Det blir nesten det samme som at alle skal lære seg å legge vannrør på barneskolen, bare fordi dette er noe vi alle har i veggene hjemme, argumenterte Gaure til digi.no.
