Apples nyeste bærbare for det profesjonelle markedet kan leveres fra i dag i USA. For den norske utgaven må vi vente enda noen uker.
I det ytre ser alle de nye PowerBook G3-modellene like ut. Designet har mange avrundinger, og ideen med gripeflater på utsiden virker hensiktsmessig. Merkelig nok er den kjente Apple-logoen uten striper og ensfarget. Prisvariasjonen fra 23.000 til 50.000 kroner eks mva avslører at inne i maskinene er det mye ulikt. De viktigste variablene er:
- G3-prosessoren kommer i tre klokkefrekvenser, fra 233 til 292 MHz
- Den enkleste modellen har ingen mellomlagring på nivå to, den dyreste har 1 MB cache.
- Systembussens klokkefrekvens er 66 MHz i nedre ende, 83 MHz i den øvre.
- Minneutrustningen varierer fra 32 til 64 MB.
- Videominnet varierer fra to til fire MB
Forskjellen i ytelse mellom rimeligste og dyreste modell er forholdsvis stor. Ziff-Davis-testen MacBench 4.0, der den opprinnelige PowerMac 6100 fra 1994 er målt til 100, noterer dem til henholdsvis 445 og 1031. Den raskeste stasjonære Mac-en i dag noteres til 1060.
Dårlig programvare kan ødelegge opplevelsen av selv den beste maskinen. Hølleland beskriver uoppfordret lastingen av forrige utgave av Microsoft Word på PowerMac som "en mareritt". Så viser han hvordan en håndfull sekunder er nok til å få opp Word på en av de nye bærbare. Det er ikke bare prosessoren som er bedret. Microsoft har arbeidet mer med Office 98 for å få opp hastigheten.
For riktig å vekke interessen hos wintelomane journalister, demonstrerer Hølleland Wintel-emulatoren Virtual PC, som koster rundt 1800 kroner, og som en del forhandlere bunter med sine Mac. Emulatoren gir en følelse av å kjøre Windows 95 på en maskin til mellom 133 og 166 MHz, og tilbyr full integrasjon mellom de to miljøene: Å flytte en fil krever ikke annet enn dra-og-slipp mellom vinduer. Du skal kunne kjøre ethvert Windows- eller DOS-program.
- DVD er alternativ tilleggsutstyr, forteller Hølleland. - Legg ellers merke til 24-biters videoutgang og S-videoutgang. Videre er Ethernet (10/100 Mbps) og infrarød kommunikasjon standard på alle modellene. Det er plass til et internt K56flex-modem, slik at du slipper å bruker PC-kort-sporene til modem.
Noen minutters praktiske forsøk er ikke nok til å få noe fullgodt inntrykk av hvordan det hadde vært å bruke disse maskinene til daglig. Dessuten misliker jeg både pekeredskapen i form av "flatmus" og det overdrevent musavhengige grensesnittet. Men tastaturet bør nevnes som en behagelig overraskelse. Det er godt å skrive på, og knapt hørbart. Her har Wintel-folket mye å lære.
