Domstolen Old Bailey skal behandle utleveringsbegjæringen fra USA, som anklager den i dag 49 år gamle australieren for datainnbrudd og spionasje.
Våren 2019 ble det kjent at tiltalen var på 18 punkter med en samlet strafferamme på opptil 175 års fengsel. Nylig la amerikanske myndigheter fram det de mener er nye bevis for at Assange og flere andre med tilknytning til WikiLeaks har rekruttert hackere.
Under mandagens rettsmøte protesterte Assanges forsvarer Mark Summers mot det han kalte anklager i 11. time. Han sa at forsvarerne har fått altfor kort tid til å forberede seg og viste til problemene som Assange allerede har når det gjelder å kommunisere med sine advokater som følge av koronarestriksjoner.
– Det som skjer er unormalt, urettferdig og egnet til å skape urettferdighet hvis det får lov til å fortsette, sa han.
Men dommeren Vannessa Baraitser avviste anmodningen. Hun mente at det handler om spørsmål som må vurderes i forbindelse med utleveringsbegjæringen.
Protester
En rekke demonstranter hadde mandag samlet seg utenfor rettsbygningen i forbindelse med at den tre til fire uker lange utleveringssaken startet.
De bar plakater med krav om at Assange ikke må utleveres. «Stopp denne politiske rettssaken», sto det på en av dem.
Blant de frammøtte var Assanges far, John Shipton, og moteskaperen Vivienne Westwood.
Assanges partner, Stella Moris, forsøkte å levere et brev med 80.000 underskrifter til statsminister Boris Johnson i Downing Street, men ble vist bort. Hun har to barn med Assange, som de fikk i løpet av de sju årene han oppholdt seg i Ecuadors ambassade i London. Hun sier hun frykter at Assange kommer til å ta sitt eget liv, og at barna vil miste sin far.
Anklaget for spionasje
USA mener at Assange har lekket militære hemmeligheter og gjort seg skyldig i spionasje. Bakgrunnen er WikiLeaks' offentliggjøring av hundretusenvis av graderte amerikanske dokumenter, blant annet om USAs krigføring i Afghanistan og Irak.
WikiLeaks offentliggjorde i 2010 også et opptak fra et amerikansk kamphelikopter som tre år tidligere drepte elleve mennesker i Bagdad, blant dem to Reuters-journalister.
Dokumentene og videoen ble lekket av den da 29 år gamle amerikanske soldaten og etterretningsanalytikeren Bradley Manning, som senere ble pågrepet og dømt til 35 års fengsel.
Manning skiftet senere kjønn i fengselet, heter nå Chelsea og ble benådet av president Barack Obama i 2017.
Utsatt prosess
Under mandagens rettsmøte motsatte Assange seg nok en gang utlevering til USA. Det var første gang han snakket offentlig siden den første delen av høringen ble holdt i februar. Da framsto han som svak og forvirret.
Den andre delen av høringen skulle vært holdt i april, men ble utsatt på grunn av koronapandemien.
Internasjonale journalist- og menneskerettighetsorganisasjoner har bedt Storbritannia om å avslå begjæringen om utlevering og mener at Assange ikke vil få en rettferdig rettergang i USA.
– Dersom Julian Assange blir stilt for retten, kan det også få ødeleggende følger for pressefriheten og føre til at redaktører og journalister bedriver selvsensur av frykt for hevn, sier lederen for Amnesty Internationals virksomhet i Europa, Nils Muiznieks.
Assange selv hevder å ha fått et tilbud om benådning fra president Donald Trump mot at han forsikret om at Russland ikke var innblandet i hackingen av Det demokratiske partiets eposter under presidentvalgkampen i 2016. Det hvite hus nekter for å ha kommet med et slikt tilbud.
Henlagt i Sverige
Høringen som nå pågår i Storbritannia, er bare siste kapittel i en over ti år lang saga som begynte da Assange ble pågrepet i London i 2010.
Pågripelsen skjedde den gang på begjæring fra Sverige, der Assange var ettersøkt, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner.
Assange ble løslatt mot kausjon, og da britisk høyesterett fastslo at han kunne utleveres til Sverige, søkte Assange tilflukt i Ecuadors ambassade i London.
Der oppholdt han seg i sju år, helt til Ecuador i april i fjor trakk tilbake beskyttelsen og overlot ham til britisk politi. Samme dag offentliggjorde USA tiltalen mot ham - en tiltale som var holdt hemmelig i flere år.
Sverige henla noen måneder senere saken mot Assange, men WikiLeaks-grunnleggeren sitter fortsatt i Belmarsh-fengselet i London.
