World Economic Forum, best kjent for sine samlinger av verdenseliten innen bedriftsledere, politikere og kjendiser i Davos i januar, publiserte i går den niende utgaven av årsrapporten Global Information Technology Report. Rapporten er gratis, og teller 437 sider som pdf.
Rapporten består av to svært forskjellige deler. Den ene er en detaljert statistisk analyse av 68 ulike variabler samlet fra 133 land. Analysen av disse variablene munner ut i en indeks for «nettverksferdighet» («Network Readiness Index», forkortet NRI) som skal oppsummere hvert lands IT-evne.
Den andre delen er en essaysamling med bidrag fra IT-eksperter verden over. Disse artiklene går i dybden i utvalgte temaer. Noen tar for seg utvalgte land, henholdsvis Spania, Irland, Tunisia og Kina, og deres håndtering av telekom og IT. Andre tar for seg emner som betydningen av IKT i moderne byutvikling, politiske rammeverk for å heve konkurransenivået innen IKT og miljø, sammenhengen mellom tilgang til bredbånd og økonomisk vekst, nettskymodellens innvirkning på nasjonale økonomier, nye forretningsmodeller basert på IKT, og bruken av IKT i arbeidet for å avverge eller minske virkningen av kriser i klima og miljø.
De to delene henger sammen: Måltallene i den statistiske analysen gir politikere og næringslivsledere – og journalister og pizzaselgere – et utgangspunkt til å revurdere eksisterende prioriterende i lys av de framskrittsvennlige rammeverkene som foreslås i essayene.
Hvert lands nettverksferdighetsindeks er beregnet etter denne modellen:
De 68 variablene inngår først i utregningen av måltall for ni «pilarer» som så brukes til å beregne tre delindekser, for henholdsvis vilkår – i betydning marked, politikk og infrastruktur – ferdigheter – fordelt på befolkning, næringsliv og forvaltning – samt praktisk bruk – igjen fordelt på individer, næringsliv og forvaltning.
Det statistiske materialet bak de 68 variablene er hentet dels fra FN, ITU og Verdensbanken, dels fra egne undersøkelser i regi av forumet. De 133 landene som granskes, står for mer enn 98 prosent av verdens samlede verdiskapning.
Landene rangeres etter poengsum. Sverige kommer ut på topp med en NRI på 5,65, så vidt foran Danmark og Sveits som begge har en NRI på 5,64. Norge inntar 10. plass med 5,22 poeng. Nederst på listen står henholdsvis Tsjad (2,57 poeng) og Zimbabwe (2,67 poeng). Alle de nordiske landene er blant de tolv med høyest NRI.
Rapporten skiller landene etter inntektsgruppe. Det er fire grupper: høy, øvre middel, lavere middel og lav. Best i inntektsgruppen øvre middel er Malaysia, med 4,65 poeng. Kina er best i klassen lavere middel med 4,31 poeng. Blant de fattigste er Vietnam best, med 3,87 poeng.
I fjorårets rapport var Sverige på andre plass, bak Danmark. Sverige rangeres henholdsvis på første plass innen vilkår, fjerde plass innen ferdighet og tredje plass innen bruk. Landet skårer høyt innen infrastruktur, offentlig regelverk, lovverk og markedsmiljø, trass i et skattetrykk langt over gjennomsnittet i verden. Penetrasjonen av pc-er, bredbånd og mobiltelefoni er blant verdens høyeste.
Norge rangeres tredjebest på vilkår, og inntar 17. og 16. plass i delindeksene for henholdsvis ferdighet og bruk. Landets IKT-infrastruktur er fjerde best i verden, og skattetrykket er mindre enn i Sverige. De dårligste skårene gjelder kvaliteten på utdanning innen matematikk og naturfag, og avgifter på fasttelefoni til både hjem og bedrifter. Det siste oppveies langt på vei av at mobilbruken er svært billig: Her ligger Norge på 7. plass.
Deltakerne i debatten om forskning i Norge, kan merke seg at Norge er på 15. plass når det gjelder samarbeid mellom universiteter og næringslivet innen forskning og utvikling, og på 18. plass for hvor mye bedrifter bruker på forskning og utvikling.
For noen år siden ble Sør-Korea framholdt som fyrtårn for bredbånd. Rapporten viser at landet har falt noe tilbake relativt sett. Med en NRI på 5,14 havner de på en 15. plass, mot en 11. plass i fjor. Det understrekes i rapporten at selv om måltallene for de fleste parametrene går tilbake, er framtoningen generelt sett svært overbevisende. Landet har blant annet de beste offentlige elektroniske tjenestene fra offentlig forvaltning. På den andre siden henger det igjen innen spesielt innen vilkår, særlig innen marked og regelverk.
Som nevnt er Kina gjenstand for en egen artikkel i rapporten. Det konstateres at IKT har spilt en avgjørende rolle i Kinas økende deltakelse i den internasjonale økonomien, og har også hatt stor betydning for samfunnsutviklingen generelt. Kina er videre landet som har gjort størst framgang siden 2001. Det som trekker landet ned er særlig delindeksen for vilkår: Markedene er overregulert, skattetrykket er enda høyere enn i Sverige, og finanssystemet er utilstrekkelig.
Også India har gjort enorme framskritt, særlig innen ferdigheter i befolkningen og i næringslivet. Landets største utfordring er elendig infrastruktur, lavbåndbredde og lav penetrasjon av både pc-er og mobiltelefoni.
Les også:
- [24.06.2010] Mobilnett dekker 90 prosent av verden
- [29.01.2009] Dell provoserte Putin i Davos
- [28.01.2009] Norge på 5. plass i bredbånd
- [01.02.2008] Amerikanerne flinkest til å bruke bredbånd
