I forbindelse med konferansen Red Hat Summit introduserte Red Hat tirsdag den første utgaven av Red Hat Enterprise Linux (RHEL) som er basert på CentOS Stream, RHEL 9. Sistnevnte er en løpende oppdatert Linux-distribusjon som Red Hat etablerte i 2019.
Til tross for introduksjonen, er det fortsatt noen uker igjen til RHEL 9 blir allment tilgjengelig.
Blant målene for den nye versjonen er å møte behov innenfor nyere bruksområder, inkludert flersky og kant. Som støtte for dette loves det blant annet forenklet automatisering og administrasjon, samt bedret sikkerhet. En del av dette ble beskrevet i forbindelse med betautgaven som kom i november i fjor.
Sikkerhet og administrasjon
Blant de konkrete nyhetene er støtte for automatisk tilbakerulling av konteinere i den innebygde teknologien for konteineradministrasjon, Podman, dersom det oppdages at en nylig oppdatert konteiner nekter å starte.
RHEL 9 skal også ha ny teknologi som skal beskytte mot sårbarheter på maskinvarenivå, slik som mye omtalte Spectre og Meltdown. Inkludert er også teknologi som skal hjelpe prosesser i «user space» med å opprette minneområder som er utilgjengelige for potensielt ondsinnet kode.
At norske virksomheter ikke er forberedt, er en bekymring
En annen nyhet er Integrity Measurement Architecture (IMA), som gjør det mulig for brukerne å verifisere integriteten til operativsystemet ved hjelp av digitale hasher og signaturer. Dette skal bidra til å avdekke uønskede endringer i infrastrukturen og å begrense mulighetene for kompromittering.
Flere muligheter i webkonsollen
Andre nyheter som Red Hat trekker fram, er utvidede administrasjonsmuligheter i webkonsollen, inkludert smartkortautentisering og live-patching av Linux-kjernen.
Det loves støtte for de nyeste sikkerhetsstandardene med kryptografirammeverket OpenSSL 3, samt mer detaljert SSSD-logging (System Security Services Daemon). SSSD er det innebygde rammeverket for single sign-on.
Litt mer pussig er det at det først er nå at SSH-innlogging til root-kontoen med bruk av passord først nå har blitt deaktivert som standard. Dette har blitt frarådet i årevis.
Norske elever scorer dårligere enn før på databruk
