- En ny inntektsmulighet for oss er å ta betalt for det som norske bedrifter kopierer over på sine intranett.
Det sier administrerende direktør Kurt Borgen i Mediebedriftenes Landsforening (tidligere NAL - Norske Avisers Landsforening) til digi.no.
Han sier at de før så store inntektene på papirkopiering i forbindelse med for eksempel presseklipp på papir, har falt svært mye.
- Papirkopiering har falt dramatisk for avisene. Vi jobber nå med betalingsordninger for gjenbruk av stoffet i digitale medier, opplyser Borgen.
- Organiserte, digitale presseklipptjenester i norske bedrifter er lovstridig, bedriftene har ikke anledning til dette når de har avtaler med oss, sier Hans-Petter Fuglerud, avdelingsdirektør i Kopinor.
Han mener at bruken og organiseringen av digitale presseklipptjenester øker med bedriftenes størrelse og bekrefter samtidig Kurt Borgens påstand om at papirkopiering er en praksis som er på full fart ut av norsk næringsliv.
Fuglerud forteller om en undersøkelse de gjorde blant NHOs medlemmer i 1995 og 2000. Resultatene fra undersøkelsene viste blant annet en drastisk reduksjon i kopiering av avisstoff.
- Mens rundt 50 prosent av opphavsrettslig, kopiert materiale var aviser i 1995, falt dette til i overkant av ti prosent i år 2000, sier han og finner støtte i dette i andre, ferskere undersøkelser. En omnibus-undersøkelse fra forsommeren i fjor blant 600 ledere i næringslivet, viser at 56 prosent fikk presseklipp i digital form og 44 prosent sendte linkene videre med e-post. Fuglerud viser også til en fersk undersøkelse utført for Arbeidsgiverforeningen NAVO, hvor endel IKT-bedrifter er organisert (men der Telenor ikke deltok i undersøkelsen).
- Mens kopiering av avisstoff utgjorde over 40 prosent i 1995, var andelen nå falt til under fem prosent, opplyser Kopinor-direktøren.
MBL er svært opptatt av å prøve å demme opp for disse inntektstapene og har opprettet Mediebedriftenes Klareringstjeneste AS.
Selskapet ble etablert 19. oktober 2001 med formål om å klarere bruk av digitale kopier og er 100 prosent eiet av MBL.Tjenesten skal inngå langsiktige avtaler med sluttbruker om rett til bruk av opphavsrettslig beskyttet materiell i egen virksomhet, samt inngå avtaler med nettagenter og klippbyråer. Klareringstjenesten skal videre overvåke og håndtere eventuelle rettighetskrenkninger.
Målet er et årlig tosifret millionbeløp i inntekter. Vederlagsinntektene faller dramatisk fordi offentlige etater og private bedrifter ikke lenger tar fotokopier av papiravisenes artikler, men i stedet henter elektroniske kopier på nettet.
Fagbladet Journalisten har tidligere gjort overslag som viser at Norsk Journalistlag (NJ) tapte 2,8 millioner kroner i 2001, 4,5 millioner i år og trolig seks millioner i 2003 fordi inntektene fra Kopinor forsvinner.
Det er Anders Eriksen i Mediearkivet.no som er prosjektleder for Klareringstjenesten til MBL.
- Vår oppgave er å kanalisere midlene tilbake til kildeeierne, også på Internett, sier Eriksen til digi.no.
Mediebedriftenes Klareringstjeneste har styremøte tirsdag denne uken for å avklare endel strategiske spørsmål, blant annet om hvilken aktør som skal ta seg av denne digitale virksomheten.
Den private organisasjonen Kopinor kan være høyaktuell som kandidat.
Den sentrale oppgaven for Kopinor er å kreve inn rettmessig betaling for kopiering og bruk av åndsverk. Det er en forening med 21 medlemmer, inkludert MBL og blir beskrevet i vedtektene som "et interesseorgan for organisasjoner som representerer rettighetshavere til opphavsrettslig beskyttede verk som er gjenstand for kopiering og andre former for sekundær bruk".
Kopinor tar stikkprøver og lager statistikker fra telleverk på kopimaskiner. Der noterer de hva som er kopiert fra fagbøker, aviser og andre publikasjoner. Ut fra det blir det laget en fordelingsnøkkel og til slutt blir det fordelt vederlag til organisasjoner som MBL og NJ.
- Vi har avtaler for papirkopiering. Nå vil vi gjerne opprette liknende avtaler for elektronisk kopiering, sier Kurt Borgen som ikke vil forskuttere om dette vil bli med Kopinor. Det er like sannsynlig at MBL gjør det selv gjennom sitt eget klareringsselskap.
