.jpg){kind=small}
Helseanalyseplattformen skulle gjøre det enklere å ta i bruk helsedata til sekundærbruk som forskning, næringsutvikling, styring og planlegging, beredskap og statistikk.
Nå har Helse- og omsorgsdirektoratet (HOD) besluttet å avlyse prosjektet.
Det melder Dagens medisin.
− Avvikles
Direktoratet har tidligere utredet alternative løsninger for en dataplattform, og prosjektet ble satt på vent da det viste seg vanskelig å finne gode løsninger etter Schrems II.
Sensitive helseopplysninger kunne ikke uten videre legges i amerikanske skytjenester, mente direktoratet. Siden har de vurdert alternative løsninger.
– Det er klart at Schrems II-dommen endret en del av rammebetingelsene, og den er en viktig faktor. Men det handler også om en økonomisk og teknisk risiko, sier avdelingsdirektør for helsedata Håvard Kolle Riis til Dagens medisin.
Én million innlogginger daglig: Migrerte samfunnskritisk løsning uten nedetid
I tildelingsbrevet fra departementet for 2023, peker også HOD på disse utredningene.
− Det innebærer at arbeidet med Helseanalyseplattformen (felles dataplattform) avvikles og at tilrettelegging for gjenbruk av eksisterende løsninger prioriteres, heter det i tildelingsbrevet fra HOD til Direktoratet for e-helse.
Beholder organisasjon
Likevel skal Helsedataservice bestå.
Organisasjonen ble etablert i 2022 på Tynset for å hjelpe forskere og andre med å finne rett datasett. De har vedtaksmyndighet for å gi tilgang til helsedata, og forvalter helsedata.no, et nettsted som skal gjøre det enklere for brukerne å søke.
Prosjektet har også vært innom Arkivverkets regulatoriske sandkasse, der de fikk gjennom en åpning for at det var mulig å samle arkiv på tvers av flere virksomheter der prosessene gikk på tvers.
Det blir dermed likevel enklere for brukerne å få tak i data, og antakeligvis billigere.
Kritisert modell
Så langt har prosjektet kostet staten 200 millioner kroner.
Plattformen skulle driftes på midler fra brukerne, gjennom en prismodell som la opp til ganske høye priser for aggregerte datasett og tilgang til ulike registre.
Mange fryktet økte priser, og at det rett og slett skulle bli for dyrt for den gjengse forsker å få tak i nødvendige data.
Prioriterer eksisterende løsninger
Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023, ble det klart at ambisjonene for nyutvikling på e-helse-feltet ble tatt betraktelig ned.
Felles kommunal journal ble lagt på is, og regjeringen ville se på muligheten for å utnytte eksisterende infrastruktur for data- og analysetjenester i universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren mer effektivt.
− Målet er å realisere så mye som mulig av det planlagte ambisjonsnivået for helsedatasatsinga, og vi prioriterer nå å hente ut gevinster av løsninger som allerede er utviklet og etablert, sa Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da.
Skal kjøpe inn IT-tjenester for milliarder: − Må ha tilgang til kompetanse
