Mandag meldte BaneTele-sjef Matthias Peter at han ønsker å etablere en "bredbåndsbørs" med fri flyt av bredbånds- og trafikktjenester på tvers av landet, hvor prisene blir bestemt i markedet.
Telenor vil neppe åpne sitt aksessnett for et slikt system, da fastnettet er en av Telenors store melkekuer. Det betyr at det må bygges et nytt komplett aksessnett. BaneTele er eneste aktør i Norge som kan gjennomføre det.
BaneTele har allerede kommet et stykke på vei. Selskapet har i dag en hovedfartsåre for IKT-trafikk med nesten ubegrenset kapasitet som dekker store deler av Norge. (se tidligere sak). BaneTele mangler imidlertid mange av de små stikkveiene ut til lokale markeder. Det medfører at BaneTele ofte må leie den siste veistubben av Telenor, og det til priser som ikke er regulert av myndighetene.
Dermed blir kostnaden ved å leie en Telenor-linje på et par kilometer ofte høyere enn gevinsten ved å selge tjenestene. BaneTele brukte ifølge selskapet selv rundt 100 millioner kroner i 2003 på å leie Telenor-linjer, noe som tilsvarer nesten en femtedel av omsetningen i selskapet.
Det betyr at BaneTele har mye å vinne på å etablere et komplett aksessnett som dekker hele Norge. Men BaneTele har ikke penger til å bygge ut de siste veistubbene.
BaneTele kan trolig få med seg flere med de rundt 150 bredbåndsaktørene i Norge på en nasjonal dugnad. De lokale aktørene bygger den siste biten av nettet med høykvalitets linjer, mot at de får tilgang til et nasjonalt nett med fri flyt av informasjonstjenester hvor prisene bestemmes i markedet.
I tillegg kan ny trådløs teknologi, særlig Wimax, åpne for store muligheter. Wimax er spådd å kunne gi en trådløs rekkevidde på over 50 kilometer. Sammen med aktøren som kjøper opp selskapet kan BaneTele bli store nok til å kunne påta seg jobben å etablere et alternativt, trådløst aksessnett som dekker store deler av Norge.
Å samle hele bredbånds-Norge i et nett kan virke som en Harald Hårfagre-oppgave. Hva er mulighetene for at BaneTele klarer det?
Mange av bredbåndsaktørene rundt omkring er lokale kraftselskaper. Disse er allerede knyttet til kraftbørsen NordPool, hvor de har mulighet til å handle kraft i et fritt marked. Så hvorfor skulle de ikke gjøre det samme med IKT-trafikk? Flere kraftselskaper har store midler til disposisjon. Det å bygge ut nye bredbåndslinjer krever ikke alt for store investeringer sammenlignet med de inntektene mange av selskapene allerede har.
Et ankepunkt mot å samle bredbånds-Norge i et nett er at det i dag finnes et mylder av teknologier og løsninger som benyttes hos de lokale leverandørene. Ulike teknologier kan tilpasses aksessnettet, men BaneTele vil stille krav til omfanget og kvaliteten på nettene til de lokale leverandørene. Det betyr at det trolig må satses en del penger. Det er ikke sikkert alle de lokale leverandørene har mulighet til eller ønske om det.
Uansett kan gevinsten ved å etablere et nytt komplett aksessnett bli lavere priser for alle aktører. Konkurranse fører som kjent ofte til lavere priser både for leverandører og sluttkunder. Prosjektet BaneTele-sjefen har satt i gang kan bety begynnelsen på slutten for Telenors monopol på fastnettet.
