Forliksbetingelsene gjør lite for å endre den forretningspraksisen Microsoft har lagt seg på, hindrer ikke integrering av ytterlig funksjonalitet i Windows, og har ingen begrensning på for eksempel Passport, en digital legitimasjonstjeneste som kan føre til nok et globalt monopol.
Slik vil Microsoft høste profitt fra .Net
Ny Microsoft-strategi for digital legitimasjon
Antitrust-eksperter sitert i amerikansk presse er samstemte i vurderingen av at her har Microsoft høstet en seier som står i skarp strid med dommen som slår fast at integrering av stadig mer funksjonalitet i Windows må betraktes som en ulovlig opprettholdelse av monopolet på operativsystemer for PC-er. Denne kjennelsen ble enstemmig opprettholdt i ankeinstansen, men gjenspeiles ikke i forliksbetingelsene der Microsoft får nærmest grønt lys til å gå videre med integreringen.
Den Microsoft-fiendtlige bransjeorganisasjonen Computer and Communications Industry Association stempler forliket som en "total kapitulasjon" fra myndighetenes side. Flere mindre selskaper som konkurrerer mot Microsoft har avvist forliket med forakt. De store er fortsatt tilbakeholdne, bortsett fra toppsjef Dave Fuller i Borland Corporation som mener Microsoft burde tvinges til større åpenhet omkring Windows. Borland lager utviklingsverktøy som konkurrerer mot Visual Studio.Net, en pakke Microsoft har markedsført overfor utviklere i over et år mens den ennå er i beta. Fuller legger til at USAs justisdepartement burde avholdt seg fra å avgjøre en så viktig sak i den knyttede atmosfæren som preger USA etter terrorangrepene 11. september, og som skjerpes av den pågående økonomiske tilbakegangen.
Før presidentvalget i fjor satset Microsoft mye på å sikre stemmer for George W. Bush. Forliksbetingelsene er stemplet som "uforklarlig oppførsel" fra justisdepartementet i Washington av den ledende demokraten i den juridiske komiteen til representantenes hus, John Conyers fra Michigan. Conyers stiller spørsmålet om hvorvidt betingelsene skyldes politisk press, heller enn hensyn til offentlige interesser. Dette er en indirekte appell til dommeren i saken, Collen Kollar-Kotelly. Etter loven må hun godkjenne forliket før det kan tre i kraft, og det står eksplisitt i lovteksten at hun må forkaste forlik som er kommet i stand som følge av politisk press.
Kollar-Kotelly har presset hardt for å få partene til å forlikes, og hun mistenkes for å kunne gå langt for å svelge betingelsene som partene er blitt enige om.
Justisdepartementet antas å ha holdt delstatene utenfor de avgjørende forhandlingene med Microsoft. I fjor bidro delstatene til å hindre et forlik, og de har åpent advart departementet mot å vise ettergivenhet. De har lekket ut kritikk om forliksbetingelsene, men gitt ulike signaler om hvorvidt de akter å avvise det. New York skal være blant de tilbakeholdne, mens California betraktes som potensielt aggressiv.
På forbrukersiden er det kommet kraftige reaksjoner fra Media Access Project som hevder blant annet at forliket er langt svakere i forhold til forbrukerinteresser enn det myndighetene kunne oppnådd i retten.
