Det vakte oppsikt i januar i fjor da Donald Farmer forlot Microsoft for å bli produktsjef i QlikTech, det svenske kanonselskapet innen beslutningsstøtte – «business intelligence» eller BI – og forretningsanalyse.
I kretser spesialisert innen SQL Server og BI ble Farmer betraktet som Microsofts BI-ansikt utad, og det ble spekulert i om overgangen til QlikTech var et uttrykk for manglende tillit til Microsofts BI-visjon. Det var det ikke, ble det forklart på SQLblog.com: Mannen var rett og slett ute etter nye utfordringer. Ikke et vondt ord om Microsoft.
Hva gjør så Farmer i QlikTech? Mannen er fascinert av mulighetene som ligger i berøringsgrensesnittet på smartmobiler og nettbrett. QlikTech gir ham muligheten til å utforske disse mulighetene, ikke til spill og underholdning, men til seriøse bedriftsapplikasjoner.
Arbeidet hittil har gitt en QlikView-applikasjon for iPad, der berøringsskjermens muligheter utnyttes i en ny type grensesnitt for analytisk programvare. Erfaringen har gitt Farmer blod på tann: Han er overbevist om at vi står overfor en revolusjon innen brukergrensesnitt til analytisk programvare spesielt, og til bedriftsapplikasjoner generelt, og ikke bare for mobile apparater, sier han i et intervju med digi.no.
– Vi ser for oss at brukeropplevelsen må formgis med utgangspunkt i hvordan folk i dag arbeider med mobilt utstyr. Det er to årsaker til det. Det ene er at profesjonelle brukere stadig oftere tyr til nettbrett og smartmobil. Det andre er at Microsoft, Apple og pc-leverandørene er i ferd med å utstyre pc-er med berøringsskjermer og tilpassede grensesnitt. Windows 8 og Apples Mountain Lion er utslag av denne trenden.
– Men pc-leverandører har da i mange år tilbudt bærbare med trykkfølsomme skjermer?
– Det var noe helt annet. De leverte tradisjonelle bærbare med berøring som tilleggsfunksjonalitet. Nå dreier det seg om å bygge om grensesnittet helt. Da må man ha en annen tilnærming til hvordan arbeidet skal utformes. Vi forsker mye på dette.
Farmers poeng er at konkurrerende leverandører av operativsystemer og maskinvare har lagt et teknologisk grunnlag for en ny måte å arbeide med data på, inspirert av metoder som hittil har vært knyttet til mobilt utstyr.
Det er naturlig å overføre og videreutvikle berøringsgrensesnittet til å gjelde ikke bare bærbare pc-er, men også stasjonære arbeidsflater.
Det er kjent at Microsoft har arbeidet med denne tankegangen i flere år. «Surface» er ikke bare navnet på den nye typen bærbar pc som Microsoft kunngjorde i juni. Det betegner også det interaktive bordet med innebygget 30 tommers skjerm som Microsoft viste i mai 2007.
Den bærbare Surface-pc-en presenteres av Microsoft som en ny type bærbar, med fullverdig berøringsgrensesnitt og avtakbart tastatur, men oppfattes i markedet som et alternativ til iPad. Surface-bordet fra 2007 ble framstilt som spesialutstyr for kasinoer og hoteller i Las Vegas, og fikk aldri en fysisk utforming som innbød til å realisere det digi.no den gang oppfattet som det løfterike ved teknologien, en ny måte å arbeide ved pc-en.
Dette er derimot en ide som Farmer og QlikTech forsker på og eksperimenterer med. I QlikTechs laboratorier utprøves løsninger man kan arbeide med store berøringsskjermer montert loddrett eller vannrett, både én om gangen og flere samtidig.
Microsofts kjøp av Perceptive Pixel, en leverandør av berøringsskjermer i formatene 27 tommer, 55 tommer og 82 tommer, med tilpasset brukergrensesnitt, viser at også Farmers forrige arbeidsgiver har grepet denne tanken. Skjermene til Perceptive Pixel ble kjent for et større publikum i november 2008 da deres «Multi-Touch Collaboration Wall» ble brukt av CNN til å dekke det amerikanske presidentvalget.
– Vi har utviklet en løsning for en kunde i Japan, der QlikView kjøres på en berøringsskjerm på 50 tommer. Det gir dem en ny type samhandling rundt QlikView, der flere kan arbeide sammen om forretningsanalyse rundt samme skjerm.
Farmer mener erfaringer fra QlikTechs laboratorier gir grunn til å påstå at kreativt arbeid får større kraft når man erstatter tastatur og mus med en berøringsskjerm.
– Noe av det vi opplever i våre forsøk er at folk liker å bruke berøringsgrensesnitt når de skal utforske data. De sitter i lengre økter enn når de er henvist til mus og tastatur. Det er vanskelig å si hva årsaken er. Kanskje det ligger i de psykologiske, at det er godt å ta på objekter?
Farmer siterer et ordtakaktig slagord: «Seeing is believing. Touching is trusting.»
– Folk tror på data som de kan ta på og flytte rund. Berøringsgrensesnittet er stort. Folk elsker det og priser hvor enkelt det er, uansett hvor erfarne de er som brukere.
Analytisk arbeid krever ikke spesielt mye inntasting, påpeker Farmer.
– I dag er det bare snakk om korte spørrestrenger eller kanskje en ny skript for å hente data. I neste QlikView vil vi redusere behovet for slikt gjennom økt bruk av dra og slipp. Vi arbeider med hvordan berøringsgrensesnittet kan utnyttes til å forenkle oppsettet av ulike typer spørringer, for eksempel forutsigende spørringer for å lage prognoser, og komparative spørringer for å sammenlikne forskjellige datasett.
I dag krever bruk av forutsigende spørringer («predictive queries») innsikt i både spørrekode og tilhørende algoritmer. Vanskelig oppsett og høy risiko for feil høyner terskelen for at de brukes. Et enklere brukergrensesnitt kan øke bruken, med den følgen at flere får bedre innsikt i informasjonen som ligger i dataene.
– Jeg har jobbet innen BI i 30 år. I begynnelsen het det ikke «business intelligence» men «decision support». Poenget er at det fortsatt dreier seg om «decision support» [beslutningsstøtte]. Det tradisjonelle er at man ser dataene. For QlikTech gjelder det å utforske dataene. Målet er et høyere nivå av innsikt.
Farmer sier at Google-søk utgjør en modell for det han prøver å gjøre med QlikView.
– Du måtte være kyndig innen spørrespråk for å utnytte Googles forgjengere, som Altavista. Nå er framgangsmåten at du legger inn et enkelt søk. Så bruker du trefflisten til å sortere deg inn og ned til det du er ute etter, med utgangspunkt i tilbakemeldinger gitt i trefflisten. Vi skal gjøre noe tilsvarende i QlikView: Måten vi presenterer dataene skal samtidig gi ledetrådene for å utforske dem videre.
I dagens QlikView utnyttes en metode der data som henger sammen knyttes sammen gjennom en fargekode. Man ser følgelig straks hva som hører sammen.
– Sammenhengen er kanskje ikke straks åpenbar. Koden signaliserer at her er noe som man kanskje bør grave litt videre i.
Et eksempel er en QlikView-applikasjon for leger.
– Et bruksområde er å foreslå medikamenter for å behandle en gitt diagnose eller bestemte symptomer. Her skiller fargekoder mellom medikamenter man selv har skrevet ut tidligere, og medikamenter som andre leger, men ikke en selv, har skrevet ut for den samme diagnosen. Denne synliggjøringen er en invitt til å grave mer. Den som stiller et spørsmål skal ledes til nye spørsmål å stille.
Ifølge Farmer er søk og analyse i ferd med å smelte sammen, og BI – i betydning beslutningsstøtte og forretningsanalyse – må bli like enkelt som søk.
– Søk er en naturlig måte å bruke data. Man søker gjennom noe, og man finner mønstre blant treffene. Programvaren må være i stand til å anskueliggjøre mønstrene. Det er det visualisering dreier seg om. Man må gi brukeren synlige ledetråder til å lete videre.
En av årsakene til QlikTechs spektakulære vekst er at de har gjort beslutningsstøtte tilgjengelig for ikke-spesialister. Dette har større samfunnsmessig betydning enn mange er klar over.
Økt tilgang til informasjon bryter ned hierarkier og undergraver ikke-demokratisk makt. Å gjøre informasjon til innsikt viderefører denne prosessen og gir flere anledning til å ta kvalifiserte beslutninger baserte på analyser av faktiske forhold.
Overført til politikk betyr det at avansert samfunnsstatistikk kan gjøres tilgjengelig for alle. Det kan bety kroken på døra for demagogi og populisme, og legge grunnlaget for en politisk meningsutveksling uten billig polemikk. Tenk deg en QlikView-applikasjon mot Statistisk sentralbyrå som straks kan synliggjøre hvor helsekøene er lange, hvor skolene er dårlige, og hvor trygdemisbruk er mest utbredt.
Overført til næringslivet kan det øke vanlige ansattes engasjement for bedriften, avsløre udugelighet og sperre for lederes jakt på personlige fordeler.
– Vi holder oss foreløpig til enkle ting, for eksempel grunnleggende evner innen prognostisering. Vi vil ta for oss avansert analyse i den grad vi kan gjøre det enkelt for brukerne. QlikView er for dem som trenger å forstå og utforske følgene av det de gjør.
Det betyr ikke at QlikTech ikke bryr seg om avansert analyse i dag.
– Vår ide er å ordne dette gjennom partnere slik at de kan dekke behov etter hvert som de oppstår. Derfor presenteres QlikView også som en plattform, der alle programmeringsgrensesnittene er åpent tilgjengelig. Tidligere i år lanserte vi QlikMarket, et sted der tillegg og utvidelser kan legges ut og anskaffes like lett som mobilapper på Google Play eller Apple App Store. Der finnes Twitter-konnektor, visualiseringsutvidelser, analytiske utvidelser, tillegg for sanntidsanalyse og så videre. Det gjør QlikView til kjerne i et økosystem.
– De siste årene har storheter som SAP og Oracle konkurrert om å presentere seg om enere innen «in-memory analysis». Hva synes du om det?
– QlikView har alltid vært et «in-memory»-produkt. Poenget er ikke «in-memory», men ytelsen du oppnår ved alltid å ha all data i minnet. Som sagt handler analyse om å stille det ene spørsmålet etter det andre. Hvis hvert spørsmål tar tid, er ikke verktøyet særlig tess. SAP og Oracle har rett og slett nådd yttergrensen for hva de kan få til med sine tradisjonelle metoder. Derfor må de nå utbasunere at de er «in-memory». Vi har en kunde i Japan som kjører QlikView mot tabeller med millioner av rader med data. Minne er billig. De har erfart at ytelsen går opp etter hvert som de legger på mer minne. Det bakenforliggende poenget er at Oracle og SAP egentlig vil at du skal kjøre de store ERP-pakkene deres. Det gjør ikke vi. Vi holder oss til det analytiske.
Farmer sier QlikTech sjelden støter på SAS Institute når de tevler om kontrakter.
– Årsaken er at de har fokus på avansert analyse og avansert visualisering. Det er utenfor vårt domene. Men vi har partnere som jobber der.
