Siden han er øverste høvding i Microsoft, må han i siste instans ta ansvaret for at Sarpsborg by i Encarta er satt under vann. Antakelig har ikke Microsoft med denne oversvømmelsen i kartet hatt som siktemål å krenke den jevne sarping. Men det undersjøiske Sarpsborg er ett av flere eksempler jeg har funnet på at Encarta 97 ikke er nøyaktig nok, og derfor ikke holder mål for oss som bruker verdensatlaser i jobbsammenheng.
Jeg har helt siden guttedagene vært en ivrig bruker av verdenskart og lokale kart, og har gjennom årene bygd opp en liten samling av kart fra hele verden. Min interesse for geografi har ikke avtatt. Den har snarere økt etterhvert som jeg har vært så heldig å få reise til mange av jordklodens ytterste utposter.
Med stor forventning plugga jeg derfor Encarta 97 inn i PC'en på jobben. På CD-omslaget skrøt teksten av at det var "The Most Comprehensive World Atlas Ever Created". Altså det mest omfattende verdensatlas som noensinne er laget. Javel, tenkte jeg. Det må være litt av et verk hvis det skal konkurrere med min favoritt, The Times Atlas of the World.
Etter de vanlige viderverdigheter med CD'er i PC'er kom Encarta 97 opp på skjermen. Den beste testen på et verdensatlas er for meg, som larkolling, å finne ut om det beskjedne strandstedet Larkollen i Østfold finnes i atlaset. Jeg brukte "Larkollen" som søkeord, og det kom opp som et skudd. Et klikk på Larkollen, og jeg befant meg i stor høyde over Østlandet og kunne se Larkollen markert der nede i kartet.
Moro! Kjapt og effektivt!
Så zoomet jeg meg inn for å få Østfold opp i større målestokk. Da oppdaget jeg en forunderlig ting. Vannsjø er i alle kart over Østfold fylkets største innsjø. Men i Encarta lå det øst for Vannsjø en sjø som var enda større, og som jeg aldri hadde sett før, verken i kartet eller virkeligheten.
Sarpsborg er Østfolds fylkeshovedstad. Som representant i fylkestinget i to perioder på tilsammen åtte år har jeg regelmessig besøkt byen for å delta i møter, og etter møtene har jeg gått eller kjørt turer i byens omegn, som slett ikke er så drepende kjedelig som mange ikke-østfoldinger vil ha det til. Jeg tør påstå at jeg er rimelig godt kjent i Sarpsborg-regionen. Et element som gir geografien rundt Sarpsborg liv er Glomma, Norges største elv, som renner gjennom landskapet. Under siste storflom skapte Glomma såpass mye liv og røre at det ble lagt opp voller av sandsekker langs elvebreddene for å hindre oversvømmelse.
ncartas store sjø er kalt Vestvannet. Jeg bladde opp i Cappelens utmerkede kart "Landet om Oslofjorden". Der fantes Vestvannet, som er et vann tilknyttet Glommas vestre løp. Glomma deler seg nord for Tuneøya i to løp, som møtes igjen ved Greåker.
Men virkelighetens Vestvannet er mye, mye mindre enn Vannsjø.
Det Microsofts karttegnere har prestert er å slå sammen Glommas to løp pluss Vestvannet, Mingevannet, Tunevannet og Glengshølen og lage en eneste stor innsjø av alt sammen. Denne sjøen har de fått til å vokse til slike proporsjoner at den setter hele Tuneøya under vann, og hele Sarpsborg by som er markert med en svart prikk midt i alt det blå. E6 og jernbanen til Gøteborg er også satt under vann på strekningen mellom Grålum og Sandnesssundbrua/Sarpefossen.
Selv ikke de mest dramatiske satellittbildene fra storflommen viste oversvømmelser av en slik karakter. Så hvor Microsoft har fått det fra at Sarpsborg står under vann er for meg en gåte.
Tidligere i år reiste jeg til Grønland og arktisk Canada. På Grønland tilbrakte jeg en ukes tid i den vesle inuit-bosetningen ("eskimolandsbyen" som vi ville sagt i mine skoledager) med det klingende navn Appilattoq. Det er en bosetning som ligger kloss ved sjøen, i le bakom en klippe i en fjord. Fiske og fangst er Appilattoqs leveveier, og brygga er stedets stortorg.
I Encarta fant jeg et sted kalt Appilatorq, og det var plassert ved feil fjord og langt pokkerivold inne i landet, der det ikke bor folk noen steder på Grønland.
En av de flotteste flyturene jeg har vært med på brakte meg, i en liten Twin Otter, til Alert-basen på Ellesmereøya i Canada. Det er en topphemmelig base, men ikke mer hemmelig enn at den står markert i Times-atlaset. Siden Alert på 82 grader 30 minutter nordlig bredde er den nordligste permanente bosetningen på kloden, er det et sted av betydelig geografiske interesse.
Men uansett hvor mye jeg zoomet meg inn over Ellesmereøya, fant jeg ikke Alert i Encarta.
Jeg slo inn Bouvet Island som søkeord. Opp på skjermen kom en endeløs, blå flate der det midt utpå lå et lite lommerusk, uskarpt i konturene. Jeg klikka meg opp til større høyder for å få oversikten, og fant ut at lommerusket ganske riktig måtte være verdens mest øde beliggende øy, den norske besittelsen Bouvetøya som ligger i Sør-Atlanteren mellom Antarktis og Sør-Afrika. En grunn til at jeg ikke kunne konstatere det med en gang, var at det i Encarta ikke sto noe navn på rusket, og at det heller ikke fantes noen koordinater (breddegrader og lengdegrader) inntegnet i kartet.
Så dro jeg til Shanghai. I Encarta-reklamen heter det at atlaset har gatekart over 50 av verdens største byer. Siden Shanghai er blant de fem største byene i verden, regnet jeg med å finne et bykart. Men noe slikt fantes ikke.
For San Francisco, som har en tjuendedel av Shanghais folketall, fantes det derimot et relativt detaljert bykart, samt et postkort-aktig bilde av Golden Gate-brua. Microsoft holder til i USA, og man kunne forvente seg en viss Amerika-fiksering i Encarta. Slik det foreligger nå, er Encarta dessverre USA-sjåvinistisk.
Nokså gretten vendte jeg tilbake til Grønland, der jeg klikka på ei rute for lokal sang og fikk høre en inuit ta en uforståelig trall som varte i fem sekunder.
Som leketøy for geografi-interesserte barn og ungdommer funker Encarta sikkert bra, som en port ut i den store, spennende verden. Som arbeidsredskap for seriøse kartbrukere er Encarta foreløpig ikke godt nok. Til det er barnesykdommene for mange, og alle de strålende tilbudene om musikk og panoramaer og detaljkart altfor skrytete.
Min kritikk innebærer ikke at jeg mener at et verdensatlas på CD-ROM ikke har noe for seg. Poenget er at et slikt atlas må utvikles og korrigeres mye mer før det blir skikkelig anvendelig. En mindre markskrikersk markedsføring av Encarta hadde også vært på sin plass.
En liten, uventet glede fikk jeg da med meg i Encarta. Jeg gikk opp i satellitt og tok et overblikk over planeten vår slik den fortoner seg natterstid. Min glede ble utløst da jeg så lysene langs Oslofjorden, inkludert lyset fra det undersjøiske Sarpsborg. Hadde jeg vært tromsøværing, ville derimot mitt sinn ha blitt like mørkt som Tromsø i nattekartet. For i hele Norge nord for Trondheim fantes ikke det minste glimt av lys. Det var simpelthen køla mørkt hele veien - og så iherdig sparer da ikke nordlendingene på strømmen?
Så hør her, Bill Gates! I neste utgave av Encarta forlanger jeg Sarpsborg tørrlagt og Tromsø opplyst.
