JXTA er et Sun-prosjekt som har fått en viss publisitet de siste månedene. Prosjektet har egne nettsider, og Suns sjefsteknologi Bill Joy er både evangelist og ansvarlig for prosjektet.
Sun setter premieredato på P2P-satsing
Sun-initiativ for likestilte nettverk
Det siste er "ekte" "peer to peer" eller P2P, og det er der JXTA-plattformen kommer til sin egentlige rett.
Visjonene for JXTA overlapper dem Microsoft har for .Net, og teknologiene kan betraktes som sterke konkurrenter. Konkurransen gjelder ikke minst overfor utviklerne, hvorav JavaOne-konferansen ikke samler mer enn noen få tusen.
50.000 skal ha lastet ned det som hittil er tilbudt av JXTA-kode. På den andre siden er flere millioner utviklere i gang med .Net i en eller annen form.
JXTA tar seg av to viktige funksjoner som er felles for alle applikasjoner der likeverdige klienter kommuniserer seg i mellom, altså "ekte" P2P-tjenester. JXTA definerer hvordan man skal finne fram til andre klienter som har en bestemt type informasjon, tjeneste eller andre egenskaper. Det tar seg også av sikkerhetsaspektet. JXTA skal sørge for at transaksjonene ikke kan misbrukes. Det skal håndtere brannmurer og andre sikkerhetstiltak i overensstemmelse med reglene som driver disse tiltakene.
Visjonene for JXTA er ganske omfattende. Det er fort gjort å være kreativ i tankegangen når man venner seg til å forestille seg serverfrie tjenester. For ikke å havne i det absurde - at for eksempel mobiltelefoner i et JXTA-nettverk skal kunne finne fram til hverandre uten noen sentral - er det viktig å gripe poenget at JXTA bygger på det underliggende Internettet, med alt som finnes av servere, rutere og annen grunnleggende maskinvare og tjenester. Det erstatter det ikke.
Et likestilt nettverk - et P2P-nettverk - er bare serverfritt i den forstand at P2P-tjenestene tilsyneslatende ikke angår andre enn klientene. Gnutella tenker ikke på annet enn hvilke andre klienter som har musikken du er ute etter. Tjenesten tenker ikke på alle de underliggende serverne som må krysses på veien, fordi de teller ikke. De bare forutsettes, eller underforstås. De er der, men bare som en del av forbindelsen mellom klientene.
JXTA kan oppfattes som et lag mellom Internettet og de egentlige applikasjonene. Den gjør bruk av det underliggende Internettet til å tilby sine overliggende applikasjoner tjenester knyttet til oppdagelse og sikkerhet. Den fritar utviklerne av applikasjonene fra å måtte forholde seg direkte til det underliggende.
For mobiltelefoner vil ikke JXTA være plattformen for den allmenne oppringingstjenesten. Men JXTA vil kunne støtte tjenester som lar deg bruke mobiltelefonen til å ringe direkte til det nærmeste supermarkedet med det beste tilbudet på ferske blåskjell, uten å måtte lete opp telefonnummeret. JXTA bærer applikasjoner der klienter avertere sine tjenester, og muliggjør kontakt med andre klienter som er interessert i disse tjenestene.
Joy demonstrerte en tjeneste der du kjører bil utstyrt med en JXTA-klient som kjører en applikasjon for innhenting av lokale bensinpriser. I praksis arter dette seg som en slags auksjonstjeneste, med interaksjon mellom biler og bensinstasjoner. Det kan til og med tenkes at applikasjonen automatisk samordner bilenes bud.
Et interessant poeng med slike tjenester er at de er selvskalerende, siden hver bruker bidrar med egen maskinkraft for å kjøre den. Siden det ikke finnes noen sentralt samordnende server, finnes det heller ingen enkelt sted som kan oversvømmes av forespørsler.
* * *
På et mer nøkternt plan, viser det lille programvarehuset eMikolo Networks hvordan P2P-applikasjoner kan løse dagens problemer. eMikolo står for et konsept det kaller "software networking", og som nettopp går ut på å definere et nettverk utfra tjenestene likeverdige klienter kan tilby hverandre.
Selskapets første produkt heter PeerSwitch. Det er programvare som gjør at din PC henter websider fra den maskinen som den har raskest tilgang til.
Skal du lese en artikkel på digitoday.no, og artikkelen ligger mellomlagret på en annen PC på det samme lokalnettet, hentes den fra denne PC-en, i stedet for fra en sentral server eller en spesialisert proxy.
For å være effektiv, forutsetter denne ordningen at alle i nærmiljøet har en PeerSwitch og er villige til å dele sine midlertidige lagre av websider med hverandre. I JXTA-terminologi betyr det at klientene averterer tjenesten "jeg kan dele websider", og at applikasjonen har en algoritme for å velge hvor den skal henvende seg i et konkret tilfelle.
På JavaOne-konferansen denne uken, demonstrerte JXTA-evangelisten, Suns teknologisjef Bill Joy, hvordan en slik tjeneste kan raffineres slik at den ikke bare henter deler av samme webside fra ulike kilder, men også ulike deler av samme videofil fra ulike tjenestevillige klienter.
Denne teknologien bærer i seg et løfte om sterk reduksjon av faren for overbelastning når tjenestene på en server plutselig mottar et overveldende antall henvendelser. Jo flere klienter med PeerSwtich, jo flere kilder til den opprinnelige tjenesten. Det allmenne ved dette er at JXTA-tjenester kan forventes å skalere seg selv.
