.jpg)
Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
De siste månedene har det vært mye fokus på Bitcoin og annen kryptovaluta i mediene. Kryptovaluta er digitale valutaer som ikke støttes av noen bank eller land og heller ikke har fysiske penger.
– Kryptovalutaer er en god idé. De er ment å kunne brukes parallelt med tradisjonelle finanstransaksjoner. Et eksempel på en viktig utvidelse med kryptovaluta er at du ikke trenger å gå via banken for å låne penger. Du kan låne av andre privatpersoner, sier professor Roman Vitenberg ved UiOs Institutt for informatikk.
Bruk av kryptovalutaer og blokkjeder – som er teknologien bak – skal også sørge for at man ikke kommer opp i problemer hvis en bank er ute av drift. Det vil være et nett av parallelle banker som kan gjøre oppgavene.
Han påpeker også at blokkjeder vil gjøre fenomener som crowdfunding, der mange personer går sammen om å finansiere noe, bedre og sikrere. Ikke minst er det velegnet som en slags mikrofinansiering.
Fortsatt ustabilt
Vitenberg påpeker at dette ligger et godt stykke fram i tid.
– Bitcoin var svært populær også i 2013, men krasjet. Teknologien er fortsatt ustabil. Samtidig er det en utfordring at teknologien per i dag krever enormt med energi og datakraft, sier han.
Flere har investert store summer i disse kryptovalutaene, som – med Bitcoin i spissen – har opplevd eventyrlig verdistigning og brått fall. De har alle tegn på å være en boble. Svingningene baserer seg på en forventning om at kryptovalutaene og blokkjedeteknologi kommer til å bli stort en gang.
Det kan minne om dotcom-boblen rundt år 2000. Selv om den sprakk, er det ingen tvil om at Internett er blitt stort og har forandret verden.
– Blokkjedeteknologien har potensial til å bli et nytt paradigmeskifte, men den er ennå i svært tidlig fase.
Kontakter og helsejournaler
Vitenberg poengterer at det handler om langt mer enn kryptovalutaer. Blokkjeder kan brukes til en lang rekke andre ting, som kanskje blir enda mer epokegjørende.
Blant annet dreier det om utvikling av systemer som sørger for sikker overføring av digitale eiendeler – som for eksempel dokumenter.
– Eksempler på bruksområder her er sikre helsejournaler og kontrakter mellom næringslivet og privatpersoner.
Han påpeker at det finnes flere prosjekter rundt i verden hvor det jobbes med å ta i bruk blokkjede innen helsejournaler, som Estonian eHealth Foundation og Beth Israel Deaconess Medical Center.
Sentralt i kraftsektoren
Ikke minst tror han teknologien kan bli viktig i kraftsektoren.
– Flere store energiaktører ønsker å handle energi seg imellom, anonymt og med lave kostnader. I Enerchain-prosjektet har 23 store europeiske energiselskaper jobbet med å utvikle blokkjedeteknologi til denne type energihandel, sier UiO-professoren.
Energilandskapet er også i kraftig endring. Økt bruk av solenergi og annen fornybar energi vil trolig bidra til at det kommer langt flere og mange mindre energileverandører. Det vil trolig dukke opp såkalte prosumers, personer eller små organisasjoner som både produserer og konsumerer.
For eksempel kan en huseier med solceller på taket både produsere og konsumere energi – og kanskje også selge strøm til naboen eller over nettet.
– Hvis slik distribuert energiproduksjon og «prosumers» blir mer utbredt, vil det åpne for en kraftig økning i hyppige og små transaksjoner. Dette vil kreve nye energihandelsplattformer, hvor blokkjedeteknologi kan være nyttig, sier Vitenberg.
UiO opplever pågang fra energiaktører som ønsker å forstå denne teknologien og se hvilke muligheter den gir.
Teknologien vil også kunne forbedre ulike andre prosesser i sektoren – som sikkerhet, forbruksmåling og nye forretningsmodeller for ladeinfrastrukturer.
Mellomleddene som forsvinner
Blokkjedeteknologien vil være sentral for utviklingen av alt fra nye teknologitrender som "tingenes internett" til digitale kontrakter og rettigheter.
Tanken er at teknologien vil fungere som en elektronisk megler. Den vil i mange tilfeller kunne erstatte advokater, finansmeglere, boligsalgsmeglere og banker når det skal inngås avtaler og transaksjoner mellom personer/bedrifter som kanskje ikke kjenner hverandre og i utgangspunktet ikke stoler på hverandre.
– Fordelene med blokkjede er at det fjerner byråkrati og mellommenn. I tillegg er blokkjeder veldig sikre. Dette fordi programvaren kan være basert på åpen kildekode og er mer gjennomsiktig sammenlignet med bruk av meglere og andre mellommenn.
Det vil forsterke trenden vi ser med at rollen til mellommenn minimeres - som for eksempel boligutleietjenesten Airbnb er et eksempel på.
Selv om fordelene er åpenbare, mener Vitenberg det er mange ubesvarte spørsmål og utfordringer:
- Formell verifikasjon av smarte kontrakter: Det å utvikle blokkjedearkitektur som kan tilpasses den enkelte aktørs behov, sikre brukergrensesnitt og sikker maskinvare.
- Blokkjedesystemers egenskaper og hvordan de samspiller i sammensatte systemer.
- Samspillet mellom blokkjeder og sosiale systemer.
- Samspillet mellom blokkjeder og jus.
– Det gjenstår et stort arbeid med å få lagt inn ulike regelverk, programvare, rammeverk, biblioteker. Vi er bare i begynnelsen på en lang vei.
Regjeringer og IT-giganter satser
Han peker på at flere departementer i USA, for eksempel innen helse, har satt blokkjedeteknologi høyt på agendaen. Flere land har også fått på plass egne nasjonale strategier for denne teknologien, for eksempel Nederland og Estland.
– Det er også et faktum at IT-gigantene Microsoft og IBM har uttalt at blokkjede kommer til å bli nøkkelteknologier for dem i framtida. Kina satser stort. Blant annet har de flere fabrikker fulle av Bitcoin-servere. Grunnen er at driftskostnadene til energi og kjøling er lave i Kina, påpeker Vitenberg.
UiO med blokkjede-kurs
Han mener det kreves mer kunnskap, forskning og utvikling.
– Nye kurs og studier er påkrevet. Flere universiteter i verden har allerede etablert slike programmer. Og nå i vår starter vi et kurs for våre master- og doktorgradsstudenter, sier Vitenberg.
Det mangler lærebøker. Derfor skal studentene lære på en litt utradisjonell måte.
– De får hvert sitt tema og en vitenskapelig artikkel som utgangspunkt. Så skal de finne mer kunnskap om sitt felt. Deretter skal hver og en undervise sine medstudenter i det de har funnet ut.
Enormt behov for mer kunnskap
Det forskes også på blokkjeder med ulike innfallsvinkler. Det tverrfaglige toppforskningsmiljøet ConSerns(link is external) ved UiO ser på sikkerheten og robustheten.
Vitenberg mener det er viktig med styrket innsats både innen grunnforskning og bruk av teknologien.
– Det er stort behov for kompetanse på dette i næringslivet, og vi har fått henvendelser fra aktører som ønsker strategisk samarbeid med oss. Internasjonalt samarbeid er ikke minst viktig. Selv er vi i ferd med å få på plass et samarbeid med Cornell University om blokkjedeteknologi.
Fem-seks teknologier smeltet sammen
Vitenberg mener det er litt tilfeldig at han er blitt UiOs fremste ekspert på blokkjeder.
– Blokkjede er det første paradigmet hvor fem-seks ulike teknologier smelter sammen, to av dem er P2P(link is external) og Distribuerte løsninger for konsensus(link is external). Jeg har jobbet med alle disse teknologiene og har nå plutselig oppdaget at jeg er på riktig sted til riktig tid, sier han.
Les også: Derfor er blockchain på kollisjonskurs med GDPR (Ekstra)
Fortsatt litt usikker på hvordan blokkjeder virker? Bruk to minutter på denne videoen fra World Economic Forum:
