Det er gått ett år siden NBBL inngikk en rammeavtale med Bredbåndsfabrikken (BBF) med mulighet for tilbud til 240.000 norske husstander.
Allerede den gang var det klart at NBBL ikke ville innrømme for mye overfor bredbåndsaktøren og mente at fabrikken hadde oversolgt avtalen.
I dag kommer meldingen om at NBBL bryter med Bredbåndsfabrikken fordi teleselskapet skal ha brutt prinsippavtalen.
Ifølge Boligsamvirket.no skal BBF ha brutt prinsippet om at beboernettet skal eies av beboerne og bare ha ett felles tilknytningspunkt mot leverandøren.
NBBL vil ikke at BBF skal forholde seg til hver enkelt av borettslagets beboere på individuell basis. Dermed følger NBBL opp OBOS som også ønsker færrest mulig tilkoblingspunkter mellom teleselskapenes stamnett og borettslagets eget lokalnett.
I desember advarte OBOS sine medlemmer mot Bredbåndsfabrikken.
Ingen av de to organisasjonene kan imidlertid instruere hvert enkelt boligbyggelag til å la være å koble seg opp.
- Vi er ikke overrasket over utspillene, sier administrerende direktør Bjørn Erik Reinseth i bredbåndsselskapet.
- Vi har ulikt syn på dette, men jeg vil presisere at vi mener å oppfylle prinsippavtalen. Verken OBOS eller NBBL har klart å påvise punkter hvor vi faktisk bryter avtalene, hevder han.
NBBL mener noe annet.
- Vi mener det teknologisk sett ikke er noe i veien for at BBF kan forholde seg til ett enkelt tilknytningspunkt. Det er nok ikke tekniske grunner, men forretningsmessige grunner til at de gjør det på den måten, sier Jan Myhr, økonomidirektør i NBBL, til digitoday.no.
- Etter en lengre dialog, vil de fortsatt ikke gi seg, sier han.
Punktet det er strid om, er hvilke aktører som skal inngå avtaler. Bredbåndsfabrikken mener de i utganspunktet holder seg til avtalen ved å tilby borettslagene en modell om ett, felles tilknytningspunkt. Hos de borettslagene som ikke er klar for den ekstrainvesteringen dette medfører, får hver enkelt leilighet et alternativt tilbud.
- Vi kan ikke la være å komme med alternativer, sier Reinseth som påstår at boligbyggelagene fortsatt sitter med agenda om å fremme lokale monopoler.
- Det er riktig at vi har en grunnholdning om lokalmonopol. Dette er også grunnlaget for at avtalen sies opp. Noe av poenget er at et borettslag representerer en enhet med egen infrastruktur som kan agere mot markedet som et fellesskap. Dette gir borettslaget styrke i markedet i forhold til enkeltaktører, repliserer Myhr.
Reinseth mener at monopolenes tid nå bør være forbi og at dette rammer den frie konkurransen.
- Hvis man som beboer er misfornøyd med for eksempel kabel-TV-leverandøren, så blir det beboerne som får problemet med at de er "stuck" med den ene leverandøren, sier Reinseth.
Myhr er enig i at det blir en utfordring å tilpasse seg den nye tiden med mange tilbydere.
- Dette har vært et potensielt konflikttema i 30 år. Man har imidlertid oppnådd mye ved å agere i fellesskap, primært mot kabel-TV-markedet. Det er alltid enkelte beboere som er misfornøyde med programpakkene - det er åpenbart. Men det vi for eksempel opplever fra Bredbåndsfabrikken per i dag, er at de tilbyr 90 prosent aksess, 10 prosent produktinnhold. Det er klart at dette blir en større og større utfordring for oss, innrømmer Myhr.
Reinseth i Bredbåndsfabrikken peker også på at både OBOS og NBBL er konkurrenter i markedet, med styreposisjon i SmartCall og en radioaksesslisens.
- De vil ikke ha for mye konkurranse i forhold til den, hevder bredbåndsdirektøren.
Men økonomidirektøren i NBBL mener at radioaksesslisensen kun er en beredskap hvis alt annet skulle skjære seg.
- Vi er definitivt ikke noen konkurrent i markedet. Det vi gjorde for å sikre boligsamvirkets posisjon var å søke om aksesslisens på 40 GHz som vi fikk. Vi har den i beredskap som et mulig grunnlag for å utvikle et bredbåndsnett. Det ligger et potensial som vi ikke utnytter per i dag. Vi har en løpende vurdering på hvordan vi skal bruke den, men det er ingen aktivitet for å utnytte den ennå, sier Myhr til digitoday.no.
