Tidligere i dag skrev digi.no om Oracles sjefsarkitekt, Edward Screven, som mente det ville være en fordel med én Linux-distribusjon, og at leverandørene heller burde konkurrert på tilleggstjenestene rundt.
Det er ikke alle enig i, og en av de som skrev et omfattende motinnlegg var Vegard Engen.
Vegard Engen har brukt Linux både under utdanning, som hobby-bruker og på jobb siden midt på 90-tallet. Han bruker gjerne Linux både på desktopen og på serveren, når det passer best. Artikkelen nedenfor forklarer hvorfor det ender opp med å passe bra ganske ofte.
Vegard er også aktiv i Bergen Linux User Group, og var med på å implementere IP over brevduer i 2001.
Her følger kronikken i sin helhet:
Oracles sjefsarkitekt Edward Screven mener at det bare bør være en Linux-distribusjon, basert på RedHat. Det er jeg slett ikke enig i. I en ideell verden ville alle samarbeidet, alle ville visst hva som var den perfekte løsningen, og målet vi enes om ville vært til det beste for alle.
Men sånn er nå ikke vår verden. Noe av styrken og fleksibiliteten - faktisk det meste vil jeg si - kommer som en direkte følge av at det har vært så enkelt å videreutvikle og eksperimentere med teknologien i ulike retninger. Hvis du ikke er enig med noe, så har du muligheten til å lage det selv, gjerne basert på den programvaren du ikke er enig i.
Dette leder ofte til såkalte "forks", og dette har blitt spådd å bli Linux' undergang, akkurat som det er sagt å være grunnen til Unix' sterkt overdrevne undergang. I virkeligheten kan forks være en styrke.
La oss ta den hypotetiske situasjonen at noen ikke er enige i valget av Internet Explorer som valg av browser for Microsoft Windows. Med en "Fri programvare"-Windows ville man kunne se alle grensesnittene Internet Explorer er involvert i, og sy inn/integrere sin favorittbrowser i stedet. Du vil nå selvsagt måtte vedlikeholde denne selv, følge med på utviklingen av Microsoft Windows, og vedlikeholde dine endringer basert på dette. Dette er selvsagt veldig mye arbeid, så du vil, dersom du overhodet kan, prøve å få det integrert tilbake i Microsoft Windows.
Det er mye mindre arbeid for Microsoft enn for deg å gjøre det. Ofte er det egentlig ingen endringer i dette grensesnittet for hver gang Microsoft endrer noe. Skal en konkurrent gjøre det, må han dra ned Windows-kildekoden, eller iallefall deler av den, patche den på nytt og kanskje finne ut at ting har brukket. Og så må han lete igjennom og se at ikke Internet Explorer blir referert andre steder enn forrige gang. Dessuten må han selv stå for sikkerhetsfikser i mange tilfeller. Og dette er grunnen til at folk heller samarbeider om å videreutvikle programvaren i stedet for å prøve å konkurrere ut hverandre ved å "stjele" kildekoden. Det blir rett og slett bedre produkter av det.
Dette ble litt søkt, siden Windows ikke er åpen kildekode, men det helt tilsvarende til hvordan Linux-verdenen er nå. Det finnes mange distribusjoner som er laget for helt spesifikke forhold, og som kun er for spesielt interesserte. Det finnes i realiteten kun rundt 5 Linux-distribusjoner som man trenger å ta hensyn til. Og heller ikke her trenger det å være så vanskelig å lage kryssplattform-ting. I mange tilfeller kan jeg uten problemer automatisk konvertere en rpm-pakke til en deb-pakke (de to store konkurrerende pakkeformatene). Det er enda enklere for pakke-byggeren å gjøre det, og det er som regel en engangsjobb å "utvikle" kryssplattform-pakker, de samme rutinene virker like bra neste gang.
Men tilbake til hvorfor vi ikke kan enes om ett pakkeformat, ett skrivebordssystem, en web-browser og en Linux-distribusjon. Jo, det er selvsagt fordi det fører til kontinuerlig forbedring og sunn konkurranse. Det fører til at alle må forbedre seg kontinuerlig. For det er jo ikke sånn at hvis Firefox får "funksjon X", så kan de leve på det fortrinnet fremfor Konqueror i all evig tid. Er funksjonen en opplagt forbedring, vil også Firefox ta inn denne, sannsynligvis i løpet av kort tid.
Dette kalles sunn konkurranse, og det er ønskelig. I fri programvare-verdenen prøver man ikke å beskytte "funksjon X" med patenter, man ønsker å fritt kunne bygge på hverandres ideer.
Det er faktisk det det handler om. Ja, det fører til en til tider uoversiktlig mengde varianter av programvare. Men du kan som oftest holde deg til en av dem, og du vil likevel nyte godt av de objektive forbedringene i alle variantene. De subjektive forbedringene, derimot, der er det veldig godt at du har mulighet til å selv å gjøre dem. Kanskje du har ressurser til å vedlikeholde dem selv, noe flere enn du tror har, eller kanskje vil du nyte godt av at andre gjør dem.
Avogtil skjer det som kalles en "fork", dvs. at prosjektet splittes i to motstridende retninger. Noen ganger overlever forken, og den opprinnelige dør. I de fleste tilfeller der dette skjer, vil ingen savne det.
Det skjedde med X.org/XFree86 (selv om Xfree86 vel strengt tatt ikke er død ennå?). X.org er en veldig klar forbedring i forhold til XFree86. Det skjedde med gcc (den vanligste kompilatorsuiten) for noen år siden. Forken overlevde, og alle tjente på det. Det er veldig bra at vi har muligheten, det fører til at brukerne har mye mer å si over utviklingen av produktet du bruker. Mange av oss tror ikke på at "leverandøren vet best hver eneste gang".
I en fri software-verden vil en leverandør som ønsker å overleve i markedet måtte være bedre enn konkurrentene sine. Han kan ikke leve på at han er den eneste leverandøren. Ja, andre kan tilogmed ta programvaren og endre den, og gi den bort til andre igjen. Du er nødt til å være bedre enn dem også. I det minste er du nødt til å samarbeide med dem. Ellers dør du.
Og takk og farvel til dem. Leverandører som ikke klarer å konkurrere med sine egne brukere om utvikling, dem trenger vi faktisk ikke. I det øyeblikket de slutter å lage programvare vi trenger og andre kan lage den bedre, da fortjener de å lide en stille død. Dette er ikke noe annet enn sunn konkurranse, kanskje dratt ut til det ekstreme, men det er til fordel for oss brukere.
Men det fører altså til at en rekke konkurrerende produkter vil finnes på markedet til enhver tid. Hadde det bare vært en av alt, ville denne etter all sannsynlighet faktisk vært dårligere enn de enkelte variantene av den, ja kanskje selv om alle utviklerne av alle de ulike variantene slo seg sammen om den.
Konkurranse fører til forbedring. Monopol fører til stagnasjon. Og derfor tar Edward Screven feil.
Les også:
- [07.05.2008] - Det bør bare være én Linux-distribusjon
Denne kronikken ble opprinnelig publisert i debattforumet til saken om Oracle's sjefsarkitekt som mener det bare bør være én Linux-distro.
