Etter forrige ukes folkeavstemning er det klart at Storbritannia forlater unionen. Statsminister David Cameron varslet på fredag at han går av etter ja-sidens nederlag.
Det er første gang i historien at et land velger å tre ut av EU. Senest to år etter at britene påkaller artikkel 50 i Lisboa-traktaten, vil Det britiske samveldet være ute.
Lenge før utmeldelsen blir det konsekvenser. Usikkerhet er aldri bra for internasjonal handel. Bank- og finanssektoren er allerede rystet. Et samlet næringsliv må forberede seg på en ny virkelighet.
digi.no har innhentet et knippe reaksjoner og kommentarer rundt hva britenes utmelding kan bety for data-Norge.
For Storbritannia er Norges tredje største handelspartner. De har lenge vært finanssentrum i Europa, og var fram til avstemmingen verdens femte største økonomi. Det er også et land der mange IT-giganter har valgt å etablere datasenter.
Fiber og etterretning
Geografisk er øyriket dessuten et infrastruktur-nav og det mest brukte transittlandet for fiberforbindelsene mellom USA og Europa.
– Svært mange av de transatlantiske forbindelsene går gjennom Storbritannia på veien mellom Nord-Amerika og det kontinentale Europa. Noen landes også direkte på kontinentet (Spania, Frankrike mv.) opplyser avdelingsdirektør Einar Lunde i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Behovet for flere fiberkabler ut og inn av Norge har vært oppe til diskusjon, ikke minst etter at svenskene begynte å spionere på datatrafikk (FRA-loven). Bør debatten reises med fornyet styrket når Storbritannia er på vei ut av EU?
Nkom mener det er vanskelig ha å full klarhet i dette bildet nå. De vurderer at brexit først og fremst kan bety noe for prosesser som allerede er i gang innenfor EUs rettssystem.
– For eksempel vurderer EU-domstolen nå om en nylig vedtatt etterretningslov (Investigatory Powers Bill), er i tråd med EU-retten. Det kjøres også rettslige prosesser i relasjon til Storbritannias etterretningsoperasjoner utenfor EU-systemet. Hvorvidt disse prosessene betyr noe for hva som reelt sett skjer med den elektroniske innsamlingen som Storbritannia, i likhet med mange andre europeiske land, utfører er usikkert. Debatten omkring tilgang til alternative fiberkabler inn og ut av Norge er viktig uavhengig av en brexit, både fra et næringsutviklingsperpektiv og et robusthetsperspektiv, sier Lunde.
Ellers er det ifølge Lunde åpenbart interessant for ekomsektoren, som for alle andre berørte samfunnssektorer, hvordan vi skal møte Storbritannia i tiden fremover. På hvilke arenaer, og i hvilke former.
Masseovervåkning og krypto-forbud
Britisk etterretning har avlyttet fiberoptiske kabler med internasjonal telefoni- og internettrafikk, og utvekslet informasjon med sine amerikanske kolleger i flere tiår.
Antakeligvis finnes det ingen land i Vest-Europa som matcher britene på masseovervåkning.
En turist vil raskt kunne observere utallige CCTV-overvåkningskameraer i storbyene. Det ligger også et svært kontroversielt lovforslag i Storbritannia om å forby sterk kryptering, eller kreve krypteringsnøkler utlevert og fullt innsyn i populære kommunikasjonstjenester som Snapchat, Whatsapp og iMessage, for å ta noen eksempler.
Den avtroppende britiske statsministeren David Cameron har selv tatt til orde for et forbud mot sterk (ende-til-ende) kryptering, for å gjøre det enklere å avlytte kommunikasjon.
Mannen som ofte trekkes fram som het kandidat til å overta statsministerjobben og flytte inn i 10 Downing Street fra høsten, den tidligere London-ordføreren Boris Johnson – som også ledet nei til EU-kampanjen, er helt på linje med Cameron i slike spørsmål.
Av historiske årsaker har for eksempel Tyskland en helt annen holdning til personvern og privatlivets fred.
– Et voldsomt system
Uten EU-regulering som en mulig motvekt for å tøyle britenes iver etter overvåkning, så er det kanskje tenkelig at Storbritannia fremover vil komme mer på kant med norske personverninteresser?
Datatilsynet kjenner seg igjen i vår beskrivelse av britene som ivrige overvåkere. De tror derimot ikke at brexit vil endre på det.
– Jeg har vært i London og sett hvordan de driver med kameraovervåkning. Tror de fortalte at de hadde 100.000 kameraer. Det er et voldsomt system. Men overvåkning av befolkningen har aldri fått noe harmonisert regelverk i EUs medlemsland. Du har bare de ytre rammer som EUs charter for grunnleggende rettigheter, tilsvarende menneskerettighetserklæringen. Jeg ser ikke at utviklingen (brexit) nødvendigvis blir så annerledes, for dette er noe EU har overlatt til nasjonalstatene selv å bestemme, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
Vi hadde allerede usikkerhet knyttet til bortfallet av Safe Harbour-avtalen som regulerte overføring av persondata mellom Europa og USA. I hvilken grad vil britenes EU-exit føre til enda mer usikkerhet?
– Det er vel ingen hemmelighet at de har en god del mer kontroll med innbyggerne, som vi ikke har i Norge. Men det blir bare spekulasjoner om det vil skape trøbbel eller vanskeligheter med å overføre data.
Kanskje noe overraskende vedgår Thon at han ikke kjenner det britiske overvåkningsregimet særlig godt. Datatilsynet later til å ha vært mer opptatt av USA i kjølvannet av Snowden-lekkasjene.
Er britisk overvåkning og konsekvensene noe Datatilsynet vil undersøke nærmere?
– Det kommer ikke til å ligge veldig høyt på vår agenda det første året. For her er det et stort rammeverk som skal på plass. Vi kommer til å lene oss på hva andre lands myndigheter gjør. Dette er ting som i første rekke må tas på et overordnet nivå. Mellom EU og Storbritannia og mellom Storbritannia og Norge. Men her er det mange usikkerhetsfaktorer. Hva er Storbritannia om to år?, spør tilsynsdirektøren.
Vente og se-holdning
For kanskje har Skottland brutt ut av det britiske samveldet innen den tid. Kanskje ligger de aktuelle datasentrene i Skottland, eller Wales. Kanskje flyttes de til andre land, eller andre lands datasentraler flyttes til England.
– En lang rekke slike prosesser kan settes i gang. Vi har absolutt en «vente og se»-holdning her, konstaterer Bjørn Erik Thon.
Kan det etter brexit oppstå utfordringer og problemstillinger knyttet til databehandling som norske myndigheter, næringsliv og IT-bransjen bør merke seg?
– Det har jeg vel litt vanskelig for å se. Jeg regner med at de kommer til å vedta en lovgivning, som enten er blåkopi eller tilsvarende den som er i EU, sier Thon.
Kan vinne og tape på brexit
Datatilsynet risikerer å miste en viktig samarbeidspartner i EU-systemet, for det har britene vært i Artikkel 29-gruppen bestående av EU-landenes personvernmyndigheter.
– På sikt kan dette bli en ulempe for Datatilsynet. Vi sitter nå i en samarbeidsgruppe med Storbritannia. Det er et prosjekt i en av mange undergrupper som jobber hvordan EUs personvernforordning skal tolkes og innføres. De (britene) vil få en annen status i de viktige samarbeidsorganene vi har i EU, og da som observatør vil jeg tro, sier Thon.
Dersom Storbritannia klarer å skaffe seg mer innflytelse over europeisk personvernlovgivning enn observatørstatus og ikke-medlemskapet skulle tilsi, ja da vil også Bjørn Erik Thon og Datatilsynet jobbe for å oppnå det samme.
– I så fall kan vi teame opp med Storbritannia for å få en sterkere stemme. Det ser jeg på som en mulighet. Det vil avhenge av hva slags tilslutningsavtale Storbritannia får. Personvern vil nok komme et stykke ned på listen. Bak for eksempel ønsket om tilgang til det indre marked, fri flyt av varer og tjenester, bemerker Thon.
– Lovverket må harmonere
Når Storbritannia er ute, så vil ikke EUs kommende personvernreform og –forordning være direkte gjeldende, selv om forordningen kanskje blir innført før britene rekker å forlate EU.
– Men dersom Storbritannia ønsker å handle med EUs indre marked på like vilkår, så må lovverket harmonisere i tilstrekkelig grad. Personvernstandardene vil nødvendigvis måtte tilsvare EUs personvernrammeverk som trer i kraft i 2018.
Det slår den britiske personvernmyndigheten fast i en kunngjøring fredag etter resultatet av folkeavstemningen.
– Gitt veksten i den digitale økonomien er det viktigere enn noen gang å ha et klart lovverk med tilhørende sikkerhetstiltak. Og vi skal snakke med regjeringen for fremme vårt syn om at reform av britisk lov forblir nødvendig, skriver en talsperson for det britiske datatilsynet, Information Commissioner’s Office (ICO).
Tror britene vil strekke seg langt – har mye IT-industri
Eva Jarbekk er partner i advokatfirmaet Føyen Torkildsen, leder av Personvernnemda og en av landets fremste personvernadvokater.
Den usikre situasjonen som oppsto med bortfallet av EUs dataoverføringsavtale med USA (Safe Harbour), og vilkår for bruk av utenlandske skyleverandører, er noen av problemstillingene hun har jobbet mye med.
– Hvordan vil det at Storbritannia går ut av EU kunne påvirke data-Norge?
– De vil sikkert strekke seg langt for å komme I posisjon til å være et “godkjent” overføringsland. De har mye IT-industri som er avhengig av dette. Jeg tror man kan regne med at GDPR (forordningen) vil bli implementert fordi de ikke rekker å gå ut før den trer i kraft. Om det vil være tilstrekkelig i seg selv for å bli ansett som et «sikkert land» er nok usikkert, antakelig må de komme inn på listen over «godkjente» land. Det betyr at de trer ut av ringen av automatisk godkjente land og inn blant dem som vå vurderes konkret. En slik godkjenning åpner for en mer detaljert vurdering av blant annet overvåkningsnivået i landet og det kan tenkes noen datatilsyn vil ha meninger om at overvåkningstrykket i Storbritannia er (for) stort (Investigatory Powers Bill). Her er det interessant å merke seg at enkelte kommentatorer har ment at de nye overvåkingsregimet er strengere enn hva europeere vil tillate USA i Privacy Shield, sier Jarbekk.
– Norge virker stadig mer attraktivt
Advokaten har et annet interessant innspill. Hun tror nemlig at brexit kan gjøre det mer lukrativt å velge norske leverandører.
– Helt generelt ser det jo ut som om det å lagre opplysninger i Norge fremstår som en stadig mer enkel og attraktiv løsning. Jeg tror vi vil se mange flere desentraliserte løsninger fremover. Men for å løse problemene, må man ikke bare se på hvor serverne står, men også på hvor personalet finnes som driver service. Om øynene som har tilgang til dataene befinner seg utenfor EU/EØS, gjelder de samme reglene som om serveren står utenfor EU/EØS, sier Eva Jarbekk.
– Vanskeligere å overføre og dele persondata
Jan Sandtrø er en annen advokat som har spesialisert seg på teknologirett.
Kort oppsummert mener han at brexit vil gjøre det vanskeligere å overføre og dele personopplysninger med Storbritannia.
– Dette kan få betydning for bruk av britiske databehandlere, men også spesielt for bankenes deling av data med banker i Storbritannia. Norge er veldig langt framme på bank-IT og det leveres en god del tjenester fra Norge til England på dette området, sier Sandtrø.
Britiske datasentre
Her er en kortfattet (på ingen måte komplett) liste digi.no har laget over noen aktører med datasenter på britisk jord, eller nærliggende planer om å åpne anlegg.
* Amerikanske Rackspace, VMware, Oracle og japanske NTT er bare noen av gigantene med datasenter i Slough, vest for London.
* Amazon Web Services (AWS) har europeiske datasentraler (regioner) i tyske Frankfurt og irske Dublin. De åpner sin første datasentral i Storbritannia tidlig neste år.
* Microsoft skal åpne sine to første Azure-sentraler på britisk jord i løpet av 2016. Selskapet dekker i dag Europa fra sine regionale datasentre i Nederland og Irland.
* Oracle varslet tidligere i år en større utvidelse av sitt britiske datasenter. De har europeiske datasentraler også i Amsterdam, Frankfurt, München og skotske Linlithgow.
Google har ikke gjort tilsvarende kunngjøringer. Deres infrastruktur i Europa blir levert fra anlegg i Irland, Nederland, Belgia og Finland. Etter det vi forstår har ikke Google britiske datasentre.
