Sjefen for Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk, har invitert digi.no til et intervju for å snakke om et av de aller største offentlige IT-prosjektene.
Etter å ha snakket seg varm om hvor spennende det er å jobbe i etaten, som ifølge ham bobler over av gode ideer og gründerånd, så kommer det.
– Vi skal i gang med store ting, sier Brekk.
Det er ingen overdrivelse. For Brønnøysundregistrene (Brreg) trenger nytt IT-system som skal drive samtlige av deres 18 registre.
Prislappen er stipulert til svimlende 1,2 milliarder kroner.
Planene har vært klare en stund. Det er bare ett problem. De trenger penger.
I fjor fikk de bevilget 205 millioner kroner over statsbudsjettet til oppstart og det første av i alt seks års planlagt utviklingsarbeid.
Men så ble alt trukket tilbake og omdisponert til finansiering knyttet til flyktningkrisen, etter en såkalt tilleggsproposisjon som regjeringen la frem for Stortinget.
Dermed ble prosjektet, som er kalt "BRsys", utsatt i ett år.
– En sårbar spagetti fra 1992
Imens fortsetter tidens tann å tære på de gamle registerløsningene.
Det er minst fjorten ulike systemer. Etaten mener det haster å bytte ut alt sammen.
– Systemene er fra 1992 og nærmer seg i stor grad en «end of life»-situasjon. Det er vel en stor spagetti. Det er lag på lag på lag. Og vi er veldig sårbare når man ikke får oppdatert og oppgradert systemene videre. Riksrevisjonen har sagt det er kritisk. Vi vet vi er sårbare. Samtidig har vi verdens beste folk som mekker, gnur og skrur for å få disse systemene til å gå, sier Brekk.
"End of life" er for øvrig beregnet til år 2021, viser en presentasjon etaten har laget som digi.no har fått se. Der står det også at analysefirmaet Gartner allerede i 2014 rådet kunder med samme system om å skifte det ut innen 1-2 år.
Jeg har gjort det klinkende klart overfor våre eiere at risikoen øker på grunn av utdaterte IT-systemer
Lars Peder Brekk
De gamle systemene er delvis basert på PowerBuilder, som i dag er eid av SAP etter oppkjøpet av Sybase.
– Vi gjør så godt vi kan på eksisterende systemer. Vi har en fantastisk gjeng som jobber med registrene våre. Mitt ansvar er å levere tjenestene som næringsdepartementet bestiller gjennom tildelinger og proposisjoner. Det gjør vi i dag. Men jeg har gjort det klinkende klart overfor våre eiere at risikoen øker på grunn av utdaterte IT-systemer, fortsetter Brreg-direktøren.
Det har skjedd at Brønnøysundregistrene har opplevd nedetid, men det hører sjeldenheten til og har kun vart i kort tid. Hva betyr et døgn nedetid for oss, for eksempel, spør Brekk retorisk før han selv svarer.
– Går løsøreregisteret ut av drift kan det verken søkes om eller innvilges lån etter hvert. Hvordan kan bankene tørre å låne ut penger hvis de ikke kan gi pant? Risikoen for nedetid øker. Vi vil jo bruke seks år på å få ferdig dette nye systemet.
Vil gi næringslivet nye muligheter
Etaten begrunner delvis behovene med at programvaren ikke lenger blir oppdatert fra leverandør, samt at kompetansen går ut på dato og blir vanskeligere å oppdrive.
Assisterende direktør Geir Jacobsen, som i motsetning til Brekk er teknolog, svarer slik:
– Når det snakkes om kostnader med å utvikle noe nytt, så blir det ikke så ofte snakket om kostnadene med å fortsette. Eller gevinstene vi faktisk ikke får hvis det investeres for lite. Vi er veldig opptatt av innovasjon, og det å legge til rette for at næringslivet selv skal hente data.
Han ønsker at etaten skal gjøre minst mulig. Og heller gi næringslivet muligheten til å investere i byggverk på toppen av deres grunnmur.
– Og det får du ikke til med de gamle systemene, sier Jacobsen.
Innleide konsulenter
Oppdraget vil kreve mer enn innkjøp av hyllevare, som de også trenger til databaseløsningene. Det må bygges logikk og juss og endringsevne på toppen.
Der dagens systemer er mer preget av hardkoding og lite fleksibilitet, skal moderniseringen munne ut i en plattform der det blir langt enklere å tilpasse nye regler, nye lover eller for eksempel kommunesammenslåinger.
I prosjektrammen er det lagt opp til 30-40 utviklere fra egne rekker og et tilsvarende antall innleide konsulenter, forklarer etatens ledere.
– Det er viktig at vi har egne folk som jobber med utviklingen. For det er de som skal forvalte og drive systemet i framtiden, sier Jacobsen.
Egne IT-folk kjenner dessuten bedre forretningsmodellen og etatens behov. Det er særdeles viktig, legger Brekk til.
Hele organisasjonen har bygget kompetanse, inkludert i toppledelsen. De mener at de er godt stilt for å klare å styre i land det forestående megaprosjektet.
Brekk forklarer at de har innhentet råd fra både aktører som har lyktes og mislykkes med store offentlige IT-prosjektet tidligere.
Syv års planlegging
Prosjektet har vært gjennom Finansdepartementets K1 og K2, det vil si påkrevd evaluering av store investeringer i mange hundre millioner kroners-klassen.
– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på prosjektplanene, som har vært vurdert og kvalitetssikret av eksterne konsulenter. Rammen er på 1,2 milliarder kroner over seks år, så det er et svært prosjekt delt opp i seks deler, sier Lars Peder Brekk.
Selv om finansieringen ikke er klar, har de planlagt for og jobbet med overgangen i om lag syv år.
– Vi har brukt en god del ressurser på dette og har bygget opp et forberedelsesprosjekt, sier Brekk, som anslår at det hittil har gått med 30-40 millioner kroner.
Gevinst og rasjonalisering
Over tid er det meningen at ny plattform skal fjerne flere manuelle oppgaver. Dette skal ta ned behovet for 25 årsverk, noe som ligger inne som en gevinst i prosjektet. I dag har Brønnøysundregistrene har rundt 560 ansatte.
Brekk antyder store gevinster for både næringsliv og forvaltningen. Samlet rundt en milliard kroner eller mer fordelt over 15 år.
– Poenget er at dette både har stor ekstern nytte og en rasjonaliseringsgevinst, sier han.
Vet ikke om pengene kommer
Brekk er en politisk ringrev, som vet at regjeringens budsjettkonferanse avholdes i august. Det er derfor han prater med media om behovene nå.
Den tidligere fiskeriministeren og landbruksministeren, som også har vært nestleder og fungerende partileder i Senterpartiet, kan bare håpe at prosjektet blir finansiert.
– Jeg har ikke fått noen signaler. Jeg tror vi er inne i prosessen, men jeg har vært med i budsjettprosesser før og det er mange behov som skal dekkes. Vi må være realistiske. Det er mange som synes de har like gode prosjekter som oss, så ærlige må vi være, sier han.
Brønnøysundregistrene har tidligere lyst ut deler av prosjektet, og har begynt forberedelse av anbudsprosessen. De hadde en utlysning i fjor høst, men da finansieringen forsvant ble prosessen utsatt.
Dersom pengene kommer i høst lover Brekk og Jacobsen at etaten skal være i stand til å sette i gang arbeidet med å bygge nye registerløsninger i løpet av våren 2017. Da med antatt ferdigstillelse en gang i 2023.
