Forskere ved University of South Australia og University of Adelaide i Australia har demonstrert en ny og energieffektiv metode for å lagre data i bittesmå saltkrystaller som er flere hundre ganger mindre enn det som er synlig for det menneskelige øye.
Dataene «skrives til» saltkrystallene ved hjelp av en laser. Ifølge forskerne kan man lagre flere bits samtidig – og dataene kan overskrives flere ganger, i motsetning til hva som er tilfelle med mange andre optiske lagringsmedier.
– Vi er i en tidsalder der det kreves nye teknologier for å møte behovet for å lagre flere hundre terabyte, eller til og med petabyte. En av de mest lovende teknikkene for å oppnå dette er optisk lagring, sier prosjektleder doktor Nick Riesen ved University of South Australia i en melding, som også er gjengitt av nettstedet Phys.org.
Nanokrystaller av salt
Doktor Riesen har sammen med doktorgradsstudent Xuanzhao Pan ved University of Adelaide utviklet teknologien som er basert på nanokrystaller av salt. Krystallene har evne til å sende ut lys, og dette kan skrus av og på i mønstre som representerer digital informasjon.
Forskerne brukte lasere til å endre krystallenes evne til å sende ut lys.
Denne typen nanokrystaller kan vise seg å være et lovende alternativ til tradisjonelle harddisker og SSD-lagringsmedier, og dagens optiske lagringsmedier.
– Det lave energiforbruket gjør denne løsningen ideell også for optisk datalagring på integrerte elektroniske brikker, sier professor Hans Riesen fra University of South Wales. Han mener teknologien gjør det mulig å flytte grensene for hvor mye data som kan lagres, ved at data lagres i tre dimensjoner.
– Vi tror det er mulig å utvide denne plattformen for datalagring til 3D-teknologier hvor nanokrystallene er integrert i glass eller polymer, sier professor Heike Bendorff-Heidepriem ved University of Adelaide. Han viser til teknologi de har utviklet ved universitetets Institute for Photonics and Advanced Sensing (IPAS), som han tror kan kombineres med den nye lagringsteknologien.
Ifølge Riesen kan optisk lagring i tre dimensjoner gjøre det mulig å lagre data på petabytenivå i små datakuber. Til sammenligning har menneskehjernen en kapasitet på rundt 2,5 petabyt, ifølge forskeren.
Hele forskningsrapporten er tilgjengelig her.
