For et år siden vakte Nicholas Carr oppsikt med en artikkel i Harvard Business Review under tittelen «IT doesn't matter». Tesen er at den strategiske betydningen av IT for bedrifter har minket i takt med teknologiens utvikling og utbredelse. Synspunktene er utdypet i boka Does IT Matter? Information Technology and the Corrosion of Competitive Advantage som ble utgitt i våres.
digi.no lot denne tesen være utgangspunktet for en samtale med forskningssjef Jim Duggan i analyseselskapet Gartner, kjent spesialist på bedrifters bruk og utvikling av applikasjoner. og spør ham om det er sant, slik Carr hevder, at bedrifter ikke kan bruke IT på en måte som skaffer dem noen konkurransefordel.
– At Carr lot tittelen på boka stå som et spørsmål, «Does IT Matter?», antyder noe av svaret, mener Duggan. – Poenget er at IT, historisk sett, har vært brukt så lite hensiktsmessig at det samlede resultatet er dårlig. På den andre siden viser en rekke undersøkelser at mange bedrifter har tjent stort på sine IT-investeringer, også i forhold til konkurrentene. Carrs påstand hviler på den oppfatningen at siden alle kan kjøpe det samme utstyret, har alle den samme fordelen av å bruke det. Men dette stemmer ikke. Teknologien er en eske rik på løfter. Det er ikke alle som greier å realisere det løfterike. IT er ikke som et kjøleskap med bare ett avklart bruksområde. IT lager et skille mellom organisasjonene som er i stand til å utnytte den kreativt, og dem som tror, som Carr, at det bare er å følge bruksanvisningen.
Duggan viser til mange eksempler på at Carrs påstand ikke holder vann. Dell er et legendarisk eksempel på selskap på kreativ bruk av allment tilgjengelig IT-utstyr for å etablere seg som ledende aktør i en bransje med hard konkurranse.
– Intel har gjort noe tilsvarende for å effektivisere hele forsyningskjeden. Det har frigjort 400 millioner dollar årlig som selskapet kan bruke til produktive formål. Blant verdens 2000 største selskaper har 90 prosent automatisert sine forretningsprosesser, og tjent godt på det.
Men når nær sagt alle gjør det, viser ikke det nettopp Carrs poeng, at mangel på bruk gir en vesentlig ulempe, og at bruken er påkrevd for det enkle formål å kunne fungere overhode?
– Det er riktig at bare det å kjøpe flere servere ikke gir noen konkurransefordel. I dag oppstår konkurransefordelen av måten du bruker applikasjoner på, spesielt verktøyene du gir til dem i bedriften som står for selve inntjeningen. Standardapplikasjoner og portaler må tilpasses forretningsprosessene. Tesen til Carr passer til dem som ikke ser tilpasningene utover standardapplikasjonene, for eksempel Larry Ellison, mener Duggan.
Konkurransefordelen ligger altså i de spesielle applikasjonene eller tilpasningene bedriften tilbyr dem i organisasjonen som står for verdiskapningen.
Følgene dette har for programvarebransjen, maner til ettertanke. Er Microsoft inne på et riktig spor med alle mulighetene for spesiell tilpasning av Office, og hva er det egentlige poenget med det stadig større utvalget av alternative klienter fra Linux-verden, Sun og IBM?
– Microsoft har for lengst drept Office med overdreven funksjonalitet. Den eneste reelle grunnen bedrifter har til å oppgradere Office er at PC-parken er utslitt og det likevel skal kjøpes nye maskiner. Linux-klienter og IBM Lotus WorkPlace kan framstilles som brukbare alternativ, men kunder som har Windows og er vant med Word ser ingen spesiell grunn til å bytte. Sun, IBM og de andre må bevise at de har noe reelt å tilby, og Microsoft må tenke helt nytt når det gjelder å differensiere denne kategorien.
Duggan peker på at Microsoft er kommet i en fase der de snakker om hvilke verdier deres applikasjoner kan tilføre en organisasjon, og om hvordan for eksempel Windows XP virker positivt inn på eier- og styringskostnader.
– Men applikasjonene som IT-sjefene vurderes mot, er dem som bærer forretningen. IT-sjefen må gå til salgsavdelingen og si: «Dere har et problem. Det må gå raskere og kreve færre ressurser å nå fram til kunden. Vi kan hjelpe der med det, på denne måten.» Da får man en forretningsdiskusjon rundt en forretningsverdi. Det er da IT kan gjøres til en konkurransefordel.
Det brukerne må forstå, ifølge Duggan, er at frelsen ikke nødvendigvis er å kjøpe mer IT, men å bruke det de har mer effektivt.
– Det må bli et tettere samspill mellom IT og forretningsprosesser. Organisasjoner må finne ut av hva de skal levere, og systematisk sortere seg fram til hvordan de best kan gjøre det. For programvarebransjen innebærer dette stadig større vekt på skalerbare utviklingsverktøy, på testing, styring av endringer og bedre verktøy og metoder for å implementere forretningsprosesser.
Duggan mener at det som faktisk skjer nå, er at organisasjoner endelig virkelig begynner å forstå både betydningen av IT, og hvordan den skal brukes. IT-sjefen er en del av ledergruppen. Hennes fremste kvalifikasjon er at hun forstår samspillet mellom forretning og teknologi, og er en drivende kraft i å bruke teknologien til å bedre forretningen. Hun trenger ikke lenger være teknolog, og må for all del ikke være teknofrik.
Forskjellen i måten man bruker IT på, vil skape et stadig større skille mellom vinnere og tapere i konkurransen.
– I dag utgjør tilpassede brukerverktøy den store forskjellen. Når teknologien for webtjenester [«web services»] kommer på plass, vil evnen til å bruke dem i utvidede forretningsprosesser være avgjørende. Men uansett dreier det seg om det samme: Utnytte programvare på nye måter til å effektivisere brukernes tid, avslutter Duggan.
Og mens Nicholas Carr tror konkurransefordelen IT kan gi er i ferd med å svinne hen, tror Jim Duggan at ulik bruk av IT vil øke avstanden mellom vinnere og tapere.
