Uninett Sigma har sammen med Swedish National Infrastructure for Computing (SNIC) og
Danish Center for Scientific Computing (DCSC) blitt enige om å bygge en felles superdatamaskin hos Thor Data Center på Island. Det er det samme anlegget som benyttes av Opera Software til huse deler av selskapet Opera Mini-servere. Med på samarbeidet er også universitetet på Island, Háskóli Íslands.
I første omgang dreier det seg om et pilotprosjekt som skal vare i tre år. Pilotprosjektet har et budsjett på 1 million euro. Målet med prosjektet er å avdekke organisatoriske og tekniske utfordringer ved felles anskaffelse, administrasjon og drift av datamaskininfrastruktur for forskning. En viktig del av prosjektet er å utforske mulighetene for en betydelig forbedring av pris/ytelse-forholdet for avansert regnekraft for forskere som arbeider med vitenskapelige beregning, simulering og modellering.
– Realiteten er at kostnadene for å huse og drifte tungregne-installasjoner i skandinaviske land kan sammenlignes med kostnadene for maskinvaren, sier Jacko Kostner, daglig leder ved Uninett Sigma, i en pressemelding. Dette er ikke minst knyttet til strømprisen.
På Island, derimot, produseres strøm uten store kostnader fra CO2-nøytrale, fornybare energikilder som vannkraft og geotermisk energi. Men fordi Island ligger der det ligger, er det ikke gjennomførbart å overføre landets overskuddsproduksjon av strøm til Europa.
Derimot er det forholdsvis enkelt å flytte datamaskiner til Island, og øya er forbudet med både Skandinavia og USA med en nylig oppdatert fiberinfrastruktur. De fire fiberparene i Danice-forbindelsen mellom Island og Danmark transporterer opptil 5.1 terabit i sekundet.
Nøyaktig hva slags superdatamaskin som vil bli bygget, er ennå ikke klart.
– Spesifikasjonen blir kjent når anbudsprosessen er fullført. Det vil bli en standard regneklynge som består av noen racks med beregningsnoder og sannsynligvis InfiniBand interconnect mellom nodene, forteller Koster til digi.no.
– Det er avhengig av anbudet fra vinneren om anlegget må bygges av oss selv, eller om leverandøren bygger datamaskinen.
Ifølge Koster vil datamaskinen benyttes for beregningsorientert forskning.
– Individer og forskningsgrupper fra alle norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter kan søke tilgang. Fagfelt som har beregningsintensive applikasjoner er blant annet kjemi, klimaforskning og bioinformatikk, forklarer han.
Det at superdatamaskinen vil finansieres av flere land, gjør at man kan bygge større anlegg.
– Det gir oss ytterligere stordriftsfordeler, sier Koster.
På sikt er det et mål for de involverte, nasjonale infrastrukturene for beregningsvitenskap å kunne fokusere mer på å levere sine brukere høykvalitets tjenester og tilgang til datamaskin-infrastrukturer, mens de mer elementære aspektene ved infrastrukturen, for eksempel husingen av utstyret, kan overlates til parter som kan gjøre det på en mer kostnadseffektiv måte, uten at det går ut over tjenestekvaliteten.
Et eget nettstedet har blitt opprettet for Nordic High Performance Computing-prosjektet, men foreløpig inneholder det lite annet enn islandsk tv-reportasje om signeringsseremonien.
Les også:
- [31.05.2013] Mer attraktivt med datasentraler i Norge
- [12.10.2011] USA vil ta tilbake supertronen
- [10.12.2010] Trondheim skal få ny tallknuser
- [30.11.2009] Norsk supermaskin blir tre ganger så kraftig
- [09.09.2009] USIT valgte norsk til ny supermaskin
- [08.04.2009] Norsk svitsj gir 60 teraflops på Blindern
- [10.12.2007] 16 tonn maskinvare ga norsk rekord
- [06.09.2007] Tromsø får ny supermaskin
- [29.10.2004] Ny epoke for norsk tungregning
- [03.05.2002] Skandinavias feteste supermaskin til NTNU
