Det har nærmest blitt en trend å la seg influere av virkemåten til menneskehjernen i utviklingen av nye og kraftigere datateknologier. Nå finnes det enda et eksempel på forskere som vil bruke hjernen som modell.
Nettstedet New Scientist rapporterte nylig om australske forskere som bygger en superdatamaskin som tar sikte på å simulere virkemåten til hele hjernen.
Arbeidet finner sted ved Western Sydney University, som nylig omtalte prosjektet på sine egne nettsider.
228 billioner operasjoner per sekund
Den nye superdatamaskinen har fått navnet «DeepSouth» og er designet for å simulere de biologiske prosessene i hjernen – nærmere bestemt det svært intrikate nettverket av hjerneceller (nevroner) og nerveforbindelser (synapser).
Ved å følge arkitekturen til hjernen skal DeepSouth kunne utføre omtrent det samme antallet synaptiske operasjoner som hjernen – som ifølge forskerne er beregnet å ligge på rundt 228 billioner operasjoner per sekund.
Nå kommer «biologiske» datamaskiner som kan gjøre kunstig intelligens mye mer avansert
Superdatamaskinen er ment å bidra til økt forståelse av hvordan hjernen fungerer, noe som ennå er et stort mysterium, men skal også blant annet legge til rette for avanserte KI-applikasjoner.
– Fremskritt i vår forståelse av hvordan hjernen utfører operasjoner ved hjelp av nevroner, hemmes av vår manglende evne til å simulere hjernelignende nettverk i stor skala. Simulering av nevrale nettverk på standard datamaskiner med grafikkprosessorer og flerkjernede CPU-er, er simpelthen for tregt og energikrevende. Vårt system vil endre på dette, sier professor André van Schaik ved Western Sydney University.
På samme måte som menneskehjernen skal DeepSouth også operere med langt høyere energieffektivitet enn konvensjonelle datamaskiner.
Skalerbar og omkonfigurerbar
Forskerne peker på at menneskehjernen er i stand til å prosessere det som tilsvarer én exaflops med matematiske operasjoner – altså én milliard milliarder operasjoner per sekund – med et energiforbruk på bare 20 watt.
Akkurat hva DeepSouth vil ligge på når det gjelder energieffektivitet er uvisst, men det er rimelig å anta at det ikke vil ligge på nivå med hjernen.
I tillegg til de unike arkitektoniske egenskapene skal DeepSouth også fokusere på skalérbarhet, altså muligheten til å fortsette å bygge ut systemet med mer maskinvare. Systemet skal også kunne omprogrammeres og omkonfigureres på maskinvarenivå, for å legge til rette for mange ulike anvendelser.
Den nye superdatamaskinen er ventet å være operativ innen april i år, så det er tilsynelatende ikke lenge til det vil være mulig å se systemet i aksjon.
Hjernen har vist seg å bli en stadig viktigere inspirasjonskilde i utviklingen av nye datateknologier. Digi.no har tidligere blant annet rapportert om nye KI-brikker som bruker hjernen som modell (krever abonnement), og nylig kom det også frem at forskere har laget en «biologisk» datamaskin som bruker ekte hjerneceller fremstilt i et laboratorium (krever abonnement).
Forskere laget datamaskin med virkelige hjerneceller
