Norsk og danske skolebarn har blitt utstyrt med iPad-er, og klasserommene har fått smartboards, men det er fortsatt uenighet om hvorvidt gevinsten er tilstrekkelig ved å investere i IT i grunnskolen, spesielt sett i forhold til hva pengene ellers kunne brukes til.
I et intervju med danske Information argumenterer den danske skaperen av programmeringsspråket C++, Bjarne Stroustrup, for at IT ofte kan bli et distraherende element.
Med tanke på at IT også krever ressurser i form av både tid og penger, mener han at det er andre områder som kunne være mer gunstig for elevene.
Bortkastet å bruke tid på Word?
– Hver time som går med på å lære et barn Word eller Google, kunne ha blitt brukt på noe annet, som historie, litteratur, matematikk, biologi, fransk, gymnastikk eller en tur i skogen. Kun hvis tiden som brukes på IT, bidrar til den bredere utdannelsen, er den godt brukt. IT er et verktøy, ikke et mål i seg selv, sier Stroustrup til Information.
IT i grunnskolen stammer overordnet sett fra to motiver: Dels er det en forventning om at digitale læreverktøy skal gi noen bedre muligheter for innlæring. Dels er det et ønske om å gi elevene IT-ferdigheter.
Krav fra IT-bransjen: Gjør programmering obligatorisk i skolen
Matematikk er viktigere
Men Bjarne Stroustrup poengterer at IT-ferdigheter, forstått som i å kunne bruke programmering, ikke handler så mye om å kunne bruke verktøyene, men i like høy grad om å kunne bruke særlig matematikk.
– Hvis det skulle brukes mer tid på noe, syns jeg at det skulle være på litteratur, fremmedspråk, historie, matematikk, fysikk og kanskje, bare kanskje, på informatikk som akademisk fag – ikke for å leke med datamaskiner. Barn skal lære å forstå vårt språk og vår kultur gjennom for eksempel dansk og historie. De skal lære å forstå den naturlige verden gjennom matematikk, fysikk og biologi. De skal lære å forstå andre kulturer, og så skal de lære å omgås andre og uttrykke sine ideer klart og logisk i tale og tekst, sier danske Stroustrup.
Han er ikke alene om å utfordre bruken av IT i grunnskolen. Flere forskere, pedagoger og lærere kritisere forhastet digitalisering i undervisningen, som eksempelvis innkjøp av nettbrett til alle elever, uten at man kjenner potensialet eller tar undervisningspersonalets kompetanse i betraktning.
