Han har brukt tjue år av livet sitt på Cascading Style Sheets (CSS), og er internasjonalt anerkjent for sitt sentrale bidrag til webens utvikling.
10. oktober 1994 var datoen da Håkon Wium Lie presenterte sine ideer om stilsett. Et språk som beskriver hvordan innhold, som er strukturert med HTML, skulle presenteres i nettlesere. Senere også i en rekke andre kanaler.
– Det er faktisk 20 år siden dokumentet ble lagt fram. En merkedag, jeg har jo knapt fått gjort noe annet siden, sier Operas teknologidirektør til digi.no.
La oss være ærlige. World Wide Web er en av vår tids største oppfinnelser, men fra unnfangelsen tidlig på 1990-tallet og i flere år hadde nettsider et grusomt kjedelig utseende.
Kappløp
Mange gikk med egne planer om hvordan det kunne endres, men det var Håkons konsept som vant. At det skulle bli utfallet var slett ikke gitt. Det var et kappløp med tiden.
– Vi hadde hastverk og måtte lage et forslag veldig raskt og håpe det gikk bra. Det gikk også bra, med litt justeringer underveis, forteller jubilanten.
Wium Lie hadde på dette tidspunktet flyttet til Cern i Sveits og var én av bare to andre kolleger som jobbet sammen med Tim Berners-Lee, oppfinneren av verdensveven.
Kjempet for standardisering
De var som nevnt ikke alene om å se behovet for å kunne skille presentasjon fra innhold i webdokumenter. Gjennom 1990-tallet var weben i en rivende utvikling. Mektige krefter jobbet for å skape sine egne løsninger.
– Vi slet i motbakke med å få nettleserne til å støtte CSS. I mange år jobbet jeg i W3C (World Wide Web Consortium) med å overbevise Microsoft og Netscape, som ikke var med på dette i begynnelsen. De ville løpe i hver sin retning og eie weben selv, sier Håkon.
De ville løpe i hver sin retning og eie weben selv Seieren virket ikke klar før ved årtusenskiftet. Opera Software implementerte støtte for CSS på bare tre måneder, husker han.
– Det var da jeg bestemte meg for å komme tilbake til Norge, fordi jeg så at Opera hadde fått til en fantastisk CSS-implementasjon.
Håkon Wium Lie har i alle disse årene vært en forkjemper for åpne standarder. Et felles sett med kjøreregler tuftet på de samme ideene som gjorde weben til allemannseie.
Istiden
Ironisk nok var det Microsoft som først begynte å støtte CSS i en kommersielt tilgjengelig nettleser. Det skjedde da Internet Explorer (IE) 3 kom sommeren 1996. – Der var de helt i frontlinje, vedgår han.
Senere gikk denne gleden over i en frustrasjon som utviklere fikk kjenne på kroppen gjennom mange år, særlig i det mørke kapittelet av webhistorien da Microsoft la ned arbeidet med IE, som med IE6 oppnådde 90 prosent markedsandel.
– Det forsinket oss i mange år. Det ble en istid da IE6 lå over landet. Heldigvis har det gått over. Det er kommet nye versjoner som støtter CSS langt bedre.
CSS-støtten i IE var også et av punktene Opera Software tok med da de i 2007 reiste til Brussel for å anmelde Microsoft for ulovlig markedsmonopol, med krav om å skille nettleser fra operativsystemet Windows. Skillet ble det ikke noe av, men Microsoft endte opp med en bot på over 4 milliarder kroner.
– Microsoft laget sine egne dialekter av standarder. Det tvang både Opera og andre til å gjenskape alle feilene Microsoft gjorde. Deres IE hadde 90 prosent av markedet og hvis vi ikke støttet de samme feilene så ville ikke nettsidene se like ut. Dette var konkurransevridende, og CSS-støtte ble derfor trukket fram som et aspekt av klagen vår.
Hedrer kollega
Håkon Wium Lie var ikke alene i arbeidet med å skape CSS. På en dag som denne er det naturlig å trekke fram også medoppfinneren.
– Den personen som fortjener mest heder er utvilsomt Bert Bos. Uten han hadde ikke CSS vært som det er i dag. Han var helt essensiell og hadde en annen tilnærming enn meg, på en positiv måte. Sammen jobbet vi tett på tavla. Det var et samarbeid. Han er mer teoretisk enn meg og hadde også bakgrunn innenfor TeX. Jeg hadde min tilnærming fra FrameMaker. Begge deler var viktige, både å kunne snakke desktop publishing-språket til designere, men også å ha med seg den formelle dataspråkbakgrunnen Bert hadde.
Et viktig poeng Håkon trekker fram her er muligheten for å videreutvikle CSS, noe de tidlig forsto måtte til. Nye versjoner måtte ikke ødelegge tidligere implementasjoner. Ikke ulikt HTML så er også nye versjoner av CSS bakoverkompatibel.
– Har du gjort deg noen tanker om hvor viktig CSS er blitt?
– Det er jo viktig fordi alle nettsider bruker det. Hadde vi fjernet CSS fra jordens overflate i dag så hadde ikke weben fungert. Så er det dette med estetikk, som kanskje har vært undervurdert tidligere i datasammenheng. Jeg mener CSS gjør en viktig jobb i det at det gir designere en måte å uttrykke seg på.
– I hvilken grad er du selv aktiv i videreutviklingen av CSS i disse dager?
– Jeg er redaktør for tre spesifikasjoner nå. CSS Multi-column, CSS Books og CSS Figures. Men tre spesifikasjoner er ikke veldig mye, det er 40-50 nye moduler under utvikling. Heldigvis har det kommet mange til som ønsker å bidra. Det skjer også veldig mye i W3Cs arbeidsgruppe der jeg fortsatt er medlem, men ikke like aktiv som før.
CSS Book er for øvrig stilsett myntet på produksjon av papirbøker, med støtte for sidetall, fotnoter og elementer det ikke er naturlig å ha med på skjerm.
– Med så mange moduler eller spesifikasjoner for CSS som det arbeides med er det vanskelig å følge med. Kan du si noe mer generelt om retningen stilsett beveger seg i?
– Det blir for mye for meg å følge med på også, jeg klarer heller ikke henge med. Men verden skal være litt kaotisk. Generelt går utviklingen i retning av å prøve å gjøre mer med CSS. Animasjoner og vektorgrafikk, ting man forbinder med SVG-formatet er noe av det man prøver å ta med i CSS etter hvert. Der har jeg litt blandede følelser, det var ikke det CSS ble laget for i utgangspunktet, men det er hyggelig å se at det er mulig å få også dette til med CSS.
– Egentlig bare tull og tøys
Håkon sier er spent på hvor lenge CSS kan holde det gående, men går ikke av veien for å sammenligne levetiden med boktrykkerkunsten.
– CSS-filer vil kunne leses av datamaskiner 500 år frem i tid. Går vi fem hundre å tilbake har vi Gutenberg, bøkene hans kan vi fortsatt lese. Mye annet vil nok ha kommet inn i CSS og sikkert mange nye språk, men leselighet over mange år fremover i tid er viktig. Men HTML er viktigere.
– Egentlig er jo CSS bare tull og tøys, det er jo bare presentasjon av innhold. Satt på spissen naturlig vis. Jeg sier det litt humoristisk om noe jeg har brukt 20 år av livet mitt på, ler Håkon Wium Lie.
PS! Opera Software markerer naturligvis også dagen. Det gjør de med et eget intervju med CSS-oppfinneren (for ikke å nevne egen sang, basert på Beatles-klassikeren Sgt. Pepper's Lonely Heart Club Band – tenk om Paul McCartney var webutvikler...)
Les også:
- [27.11.2014] Hva vet du om nettets historie?
- [11.11.2014] Nå er utvikler-Firefox lansert
- [17.10.2014] Mystisk referanse i CSS-spec'en
- [12.03.2014] Mitt første møte med web
- [12.03.2014] WWW ble født for 25 år siden
- [17.01.2009] Ingen nordmann har gjort mer for weben
- [18.08.1999] Håkon Wium Lie lager style sheets for digi.no
