Danmark danket ut Norge i kampen om Apples nye datasenter på 166.000 kvadratmeter, som skal stå klart i 2017.
Og nå viser det seg at det skjer med god hjelp fra Norge:
Apple krever tilgang til fornybar energi, og den skal selskapet få med importert vannkraft fra Norge, ifølge det danske nettstedet Ingeniøren.
Eksport til Danmark
– Den lave danske el-avgiften er nok hovedårsaken til at Apple valgte Danmark, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge. Interesseorganisasjonen jobbet lenge for at Apple skulle velge Norge.
Danmark har valgt å legge seg på et lavt avgiftsnivå for kraftkrevende datasentre, med 0,5 øre pr. kilowattime (kWh). Til sammenligning ligger den norske avgiften på 12,39 øre pr. kWh.
Avgiften ilegges først når den benyttes i Norge, slik at eksportert kraft til Danmark får dansk avgiftsnivå.
– Senteret blir lagt nær transformatorstasjonen Tjele, hvor energi fra Norge blir konvertert og matet inn i det danske elnettet, skriver Ingeniøren. Her vil Apples datasenter få fornybar energi gjennom vannkraft fra Norge og vindkraft fra havturbinparkene i Vesterhavet.
Les mer om det danske knutepunktet.
Uvisse kilder
I den danske artikkelen stilles det spørsmål om muligheten til å garantere fornybar kraft.
– Det ikke offentliggjort detaljer om hvor den fornybare energien skal komme fra, men det er snakk om vindkraft, vannkraft og bioenergi, skriver Ingeniøren.
IKT Norge stiller det samme spørsmålet.
– Du kan jo ikke "øremerke" norsk kraft i en egen ledning til et datasenter. Den vil selvsagt bli blandet med strøm som kommer fra kullkraft i Tyskland, atomkraft i Frankrike og kraft fra Sverige og Norge, sier Hoff.
Haster med å kutte
Nyheten om den danske seieren fører til at både IKT Norge og miljøorganisasjonen Bellona øker presset på regjeringen for å redusere den norske elavgiften på dette området.
– Her gir jo Norge en gave til Danmark, og i tillegg får vi ikke en krone i el-avgift ved å sende kraften til Danmark, sier IKT Norge-sjef Hoff.
– Både Finland og Danmark har kuttet. Sverige ligger an til en avgjørelse i oktober. Nå må Norge få til en beslutning i neste statsbudsjett, eller helst allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai/juni, sier Hoff til digi.no.
Han hadde håpet at Apple hadde sittet på gjerdet litt lenger, slik at det norske avgiftsspørsmålet var avgjort.
Men løpet er ikke kjørt.
– Vi vet om minst to store aktører til som ser etter datasentermuligheter og som vurderer de nordiske landene. Så det byr seg flere muligheter, men vi må få en avklaring på avgiften, sier Hoff.
Norge etter oljen
Bellona har selv kontaktet digi.no etter den første artikkelen om Apples valg av Danmark og Irland.
Seniorrådgiver for industri og energi, Runa Haug Khoury mener det er trist at Norge har gått glipp av enda en større datasenteretablering.
– Nå er håpet at regjeringen i neste statsbudsjett reduserer elavgiften til et nivå som gjør at Norge kan konkurrere med de andre nordiske landene, sier Haug Khoury til digi.no.
Hun ser to klare drivere for å kutte avgiften.
– Det går mot et overskudd av elektrisk kraft, og da er det viktig å omsette dette i verdiskaping. Her utgjør datasentrene en viktig brikke. Og å utnytte disse ressursene på hjemmebane går jo rett inn i den pågående omstillingsdebatten om hva vi skal leve av etter oljen, mener seniorrådgiveren.
Møtte Siv Jensen
IKT Norge hadde et møte med finansminister Siv Jensen (Frp) om spørsmålet tidligere denne måneden. Hoffs magefølelse er at departementet forstår problemstillingen.
digi.no har bedt departementet om en status på behandlingen av saken og en kommentar til at Danmark sikret seg Apple med norsk kraft.
Statssekretær Jørgen Næsje gir ingen umiddelbare løfter i tråd med det det flere partier på Stortinget og organisasjonene ønsker.
– Datasentre er et eksempel på at det etableres ny energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri. Stortinget har i den sammenheng bedt regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats og legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2016. Det er selvsagt regjeringen innstilt på å følge opp. Når vi skal se på mulige endringer i avgrensningene, er det ulike hensyn som må ivaretas. Vi må sikre generelt gode konkurransevilkår for næringsvirksomhet, samtidig som vi må unngå avgrensninger som kan virke konkurransevridende både mellom store og små foretak og mellom ulike næringer og typer virksomhet. Det er krevende spørsmål som vi må utrede før vi kan legge det frem for Stortinget, skriver Næsje i en e-post til digi.no.
Les også:
De fleste velger Amazons nettsky
– Det er galskap å gå inn på bilmarkedet
