Medgründer Martin Thorborg i den store, danske portalen Jubii forteller at han priste seg lykkelig over å bo i Danmark da han hørte om at Norge innførte forbud mot påtrengende nettreklame, inkludert rullegardinreklamen som Nettavisen gjorde kjent.
I dag er han ikke like fornøyd.
Alle de nordiske forbrukerombudsmennene publiserte onsdag felles retningslinjer for kommersielll virksomhet på nettet, inkludert restriksjoner på reklameformater.
Her står det blant annet følgende:
"Reklamen skal ikke være urimelig påtrengende. Hvorvidt reklamen er urimelig påtrengende må vurderes i forhold til form, innhold, bruk av lyd, bilder, animasjon eller andre levende bilder og sammenhengen ellers. Reklamen vil alltid regnes som urimelig påtrengende dersom den direkte påvirker pågående arbeid på forbrukernes datamaskiner, endrer innstillinger og lignende."
Her kan du lese hele dokumentet om de nordiske retningslinjene
Det er det norske Forbrukerombudet som står bak forslaget til begrensninger i nettreklame, som ble initiert da Nettavisen fikk ombudet på nakken i fjor høst.
Les om saken her:
-
Kjære ombud, la markedskreftene bestemme!
Forbrukerombudet sendte skjennebrev til feil annonsør
Skal markedskreftene styre alene?
iMarkedet plukker opp omstridt annonseformat
Forbrukerombudet: - Vi driver ingen heksejakt
Forbrukerombudet innfører regler for nettreklame
- Jeg synes hele opplegget er skikkelig tåpelig. Det som kanskje irriterer meg mest, er at vi har gjort samme feil i Danmark og at den danske forbrukerombudsmannen tydeligvis har hatt det litt travelt og direkte oversatt norske regler uten å bruke fem minutter på å lese dem. Det kan få alvorlige konsekvenser for både oss og internettbransjen generelt, sier han.
Thorborg fremhever både den prinsipielle og den økonomiske siden av restriksjonene:
- Det er egentlig to prinsipper som gjelder her: Jeg synes det er helt OK at myndighetene går inn for å regulere tobakksreklame og medisinsk informasjon. Jeg synes ikke de skal blande seg inn i hvilke typer annonser nettbransjen skal benytte. Forbrukerne har valget om de vil bruke tjenestene og greier å tenke selv. Internettet er det første mediet som viser at markedet fungerer glimrende etter forbrukernes preferanser, mener han.
Ifølge danske Computerworld får Thorborg støtte av Foreningen for Danske Internetmedier (FDIM)
- Der er tale om noen endringer som kan få drastiske konsekvenser for såvel mediene som forbrukerne, hvis det viser seg at det blir ulovlig å bruke de omtalte annonsetypene. Derfor undrer jeg meg over at hverken bransjeforening eller virksomhetene selv er blitt kontaktet av Forbrugerstyrelsen, sier formann i FDIM, Christian Peytz.
Jurist ved det danske forbrukerombudet, Peter Fogh Knudsen, synes myndighetene har gått stille i dørene lenge nok og at det nå er på tide å si fra:
- Vi mener det er i strid med Markedsføringslovens §1 om god markedsføringsskikk når man med en annonse forhindrer leseren i å lese redaksjonell tekst eller annen informasjon på en hjemmeside, sier Knudsen til Computerworld.dk.
- Så håper vi at den danske bransjen vil følge eksemplet fra Norge og bli enige om å unngå de mest sjenerende typer av annonser, sier Knudsen videre og peker konkret på Computerworld Online og Jubii som to av tjenestene som de ferske, nordiske reklamereglene rammer.
De formatene som først og fremst er omstridte er den nevnte rullegardinen, som dekker redaksjonell tekst, og sprett-opp annonser som blant annet dekker hele skjermen (såkalte interstitials).
Thorborg mener paradokset for forbrukerombudene er at et slikt forbud kan slå tilbake på de forbrukerne som de er satt til å beskytte:
- Hvis det blir et forbud mot denne type reklame, som har vist seg å være klart mest virkningsfull, blir vi tvunget til å øke prisene på abonnementstjenestene våre. Dette er et stort økonomisk spørsmål for oss. Mister vi reklameinntektene fordi vi må fjerne disse formatene, må vi heve abonnementsprisene til det dobbelte for å kompensere for tapet, hevder han overfor digi.no.
Han mener at det også vil skape et digitalt skille som myndighetene kanskje ikke har tenkt gjennom konsekvensene av: Det blir en forskjell på dem som har råd til å betale for betalingstjenester på nett og de som kun har råd til å surfe på gratisinformasjon og som heller betaler med oppmerksomheten sin.
Thorborg synes hele saken er en kriminalisering av nettbruken. Og Jubii er villig til å kjempe hardt mot disse restriksjonene. Han varsler både rettssak og flytting av servere til utlandet hvis konflikten skulle gå så langt.
