Myndighetene har ikke nådd de målene som er satt for elektronisk utveksling av informasjon det offentlige styringsverket, går det fram av en rapport fra Riksrevisjonen der særlig Fornyings- og administrasjonsdepartementet får kritikk.
- Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon av verdi for andre offentlige etater. En bedre utnytting av disse opplysningene kunne ha bidratt til sikrere, raskere og mer effektive tjenester til privatpersoner og til næringslivet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Datautveksling av informasjon på tvers av departements- og etatsgrenser er nødvendig for at privatpersoner og bedrifter skal slippe å oppgi de samme opplysningene til ulike myndigheter. At informasjon kan utveksles og brukes flere ganger av ulike forvaltningsgreiner, er nødvendig for å sikre god og rask saksbehandling, men det skjer ikke på en god nok måte i dag, slår riksrevisor Kosmo fast.
Riksrevisjonen har gjennomført undersøkelser i 17 departementer i 2006 og i 144 statlige virksomheter i 2007 som danner grunnlaget for rapporten.
Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i hvor langt ulike etater er kommet med å utveksle opplysninger via dataskjermene.
I gjennomsnitt er det 30 prosent av de statlige virksomhetene som sitter på opplysninger de vet er nyttige for andre virksomheter, men der slike opplysninger ikke bli utvekslet. Likeledes er det 36 prosent av de undersøkte virksomhetene som kjenner til opplysninger som forvaltes av andre og som ville være nyttige i den egne saksbehandlingen hvis opplysningene var tilgjengelige.
Eksempler på opplysninger som kan utveksles mellom offentlige etater for å gjøre saksbehandlingen mer effektiv, er, ifølge rapporten, søknader om byggetillatelse, søknad om lån og stipend i Statens lånekasse og registrering av motorkjøretøyer.
Undersøkelsen av disse tre tjenestene viser at elektronisk utveksling av data gjør byråkratiet betydelig enklere for brukerne, samtidig som de gir effektivitetsgevinster for de statlige etatene. Men mangelen på felles sikringsløsninger og andre felles standarder har vært til hindring i arbeidet for å bygge ut datautvekslingen.
For å kunne utveksle opplysninger, kreves det standardisering av opplysningene i dataform, såkalte datadefinisjoner. Det er 29 prosent av virksomhetene som ikke har foretatt den nødvendige defineringen av dataene de sitter på slik at de kan utveksles. Og nesten 40 prosent av virksomhetene mener at mangelfull samordning av datadefinisjoner hindrer elektronisk utveksling av data.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for å samordne og drive fram arbeidet for å kunne utveksle informasjon mellom statlige virksomheter. I Riksrevisjonens rapport blir det slått fast at departementets virkemidler har vist seg utilstrekkelige for å nå målet på dette området.
Den manglende innsatsen og mangelen på fellesløsninger har ført til at flere virksomheter har utviklet egne dataløsninger. Det kan bety merkostnader for samfunnet dersom disse løsningene må tilpasses brede fellesløsninger når disse kommer på plass, slås det fast i Riksrevisjonens rapport. (©NTB)