ARENDAL (digi.no): Nå som oljealderen går mot slutten kan data bli vårt nye drivstoff. Spørsmålet er bare hvordan vi skal bruke drivstoffet til samfunnets beste.
Og næringslivet begynner å bli utålmodig.
Politikere og forskere er enige om at vi beveger oss inn i den fjerde industrielle revolusjonen, men ingen vet foreløpig hva det vil innebære – bare at endringene fremover vil skje veldig fort.
Stikkordet er digitalisering.
– Teknologien kan faktisk løse noen av de største verdensproblemene, og Norge må satse på digitalisering som nasjon siden vi har et fortrinn med fantastisk digital infrastruktur sier Berit Svendsen, konserndirektør i Telenor med ansvar for Skandinavia. Hun viser til at Norge er nummer tre i verden når det gjelder å koble ting til på nettet.
Hun var en av innlederne på seminaret «Teknologi møter politikk: Fremtiden er her. Er vi klare?» på Arendalsuka torsdag.
Ifølge Berit Svendsen åpner det seg en enorm mulighet for datafangst når alt er koblet på nettet.
– Da kan vi blant annet åpne våre fantastiske dataregistre og tilby enda flere helsetjenester, sier hun.
Likevel legger hun ikke skjul på at for å få dette til må det satses mer på IKT i utdanningen, og på å bygge ut antall studieplasser i IKT-bransjen.
– Nå må vi prøve å gjøre det samme med IKT som vi i sin tid gjorde med oljebransjen, altså få til en dugnad mellom det offentlige og private og toget går nå, konstaterer hun.
Ruter er et annet selskap som er langt fremme når det gjelder digitalisering. Borte er de gamle papirbillettene og i dag er billettjenestene og reiseinformasjonen fra Ruter nesten heldigitalisert. Denne endringen har stilt høye krav både til selskapet og de ansatte, forteller Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter.
– Dagens virkelighet stiller helt andre krav til oss. Fremtidens kunder vil selv eie sine data, og vil stille langt strengere krav til hvordan vi bruker dem, sier han.
Delvis fremtidsrettet
Disse problemstillingene må utdanningssektoren i stor grad svare på, men leder for NITO-Studentene Tobias Lynghaug studerer mechatronics på Universitet i Agder. Han mener at de nye digitale utdanningene som tilbys i dag «delvis» er fremtidsrettet.
– Problemet er at institusjonene ikke har nok ressurser. Ingeniørutdanningene er en av de dyreste utdanningene i landet, men får også minst penger, sier han og mener det er et problem at det satses for lite på teknologiske fag. En annen faktor som Ringheim peker på er at studentene må bli ferdig raskere.
– Vi må øke gjennomføringsgraden til studentene, sier han.
Leder i Senterungdommen, Ada Arnstad, som også var en av paneldeltagerne er inne på noe av det samme.
– Jeg tror vi må tenke på kvalitet og ikke struktur. Det er viktig at vi konkurrerer på å være best, sier hun.
Arnstad påpeker forøvrig at det ikke er mulig å forberede oss på den digitale transformasjonen som kommer fremover.
– Vi kan ikke forberede oss på det. Derfor tror jeg det viktigste er å stå på verdiene våre inn i fremtiden. Hun advarer samtidig mot at den nye digitale tidsalderen også kan føre til et digitalt klasseskille, og at det er viktig å huske på at noen mennesker ikke får ta del i denne utviklingen.
– Infrastrukturen må bygges ut mer og det er for eksempel mange i Norge som ikke har tilgang til høyhastighets internett, påpeker hun.
Utviklingen går raskt
Også regjeringen tar innover seg at vi er på vei mot den fjerde industrialderen og at digitalisering kommer til å påvirke det meste av det vi gjør.
– Vi er i ferd med å forberede oss på det, men det er en utfordring at ting skjer så fryktelig fort, sier næringsminister Monica Mæland.
Hun opplyser videre at regjeringen tar digitalisering på alvor og har opprettet egne jevnlige digitaliseringsmøter der formålet er å jobbe med digitalisering på tvers av sektorene, og viser samtidig til at regjeringen har opprettet Digital 21-satsningen.
Mæland er opptatt av at det regjeringen gjør på dette området må være etterspurt av både næringslivet og akademia, og mener at regjeringen har hatt et høyt trykk på digitalisering helt siden den tiltrådte for fire år siden.
– Læring på tvers er også veldig viktig fremover, sier hun.
Ikke overraskende var motdebattant Torgeir Micaelsen fra Arbeiderpartiet uenig med regjeringens ambisjonsnivå.
– Jeg mener at taktskiftet i det digitale Norge må bli langt større. Vi trenger en smart befolkning, noe som innebærer at vi bør innføre obligatorisk koding i skolen og innføre et program for livslang læring. Dessuten må det offentlige med sin innkjøpsmakt bli en smart partner for næringslivet, sier han.
Micaelsen ønsker at det etableres 1000 nye studieplasser innen IKT.
– Dessuten må vi sørge for at vi får alle elever opp på et høyere basisnivå når det gjelder realfag. Elevene må inspireres mye tidligere enn de gjør i dag, sier han.
