Datasentre skaper flere arbeidsplasser enn annen kraftkrevende industri, for det er det dagens datasentre er - kraftkrevende industri. Såkalte «co-location» datasentre, eller samlokaliseringssentre på norsk skaper flere arbeidsplasser per megawatt (MW) strømforbruk enn de store internasjonale gigantene, men begge typer datasentre skaper mange arbeidsplasser.
Minst 1.500
Green Mountains egne forsiktige anslag viser at våre samlokaliseringssentre vil skape cirka 30 arbeidsplasser per 1 MW strømforbruk. De investeringene vi har gjennomført og gjør i våre sentre er basert på en strømkapasitet på 25 MW både på Rennesøy ved Stavanger og på Rjukan i Telemark.
Dette betyr at vi i sum skaper minst 1.500 arbeidsplasser når begge våre sentre er fullt utbygd. Nå er det riktignok slik at bare 100-200 av disse som vil være våre egne ansatte.
Undervurdert
Det er behovet for kompetanse hos våre leverandører og kunder i datasentrene som virkelig skaper mange arbeidsplasser. Kompleksiteten i infrastrukturen og systemene som kreves for disse datasentrene skal ha strøm og kjøling uavbrutt hvert døgn år etter år uavhengig undervurderes nok av folk som ikke kjenner bransjen.
Dette er kompetansekrevende arbeidsplasser i en framtidsrettet bransje!
Når dette er sagt så er det også riktig og viktig å forstå at det i tillegg skapes enda flere arbeidsplasser som ikke krever fysisk nærhet. Dette er arbeidsplasser for å drifte alle IT-applikasjonene og -systemene som kjøres i våre datasentre, disse arbeidsplassene kan i prinsippet lokaliseres hvor som helst i verden.
Ringvirkninger
Hvorfor skapes en slik mengde med arbeidsplasser av en datasenteretablering? La meg forklare litt av bakgrunnen for disse store ringvirkningene:
- Vi, Green Mountain investerer til sammen 1,5 - 2,0 milliarder kroner i å bygge all infrastrukturen som trengs til våre to datasentre. Den omfattende infrastrukturen skal bygges og vedlikeholdes over flere tiår for å sikre våre kundene absolutt stabil drift til enhver tid.
- I tillegg vil hvert av våre datasentre ha IT-utstyr til en verdi av i størrelsesorden 8-10 milliarder kroner installert, altså til sammen 16-20 milliarder kroner.
- Alt dette IT-utstyret skal monteres, det skal installeres strøm og kjøling, det skal kobles til fiber og kobberkabler og alt skal testes.
- IT-utstyr har som alle vet høy utskiftingstakt, hvert 3. til 5. år er vanlig. Dette betyr at det hvert eneste år skal installeres nytt IT-utstyr for cirka 4 milliarder kroner i hvert av våre sentre når de er fullt utbygd. Dette utstyret skal anskaffes, bestilles, transporteres, leveres, mottas, pakkes ut, installeres osv. (og det gamle utstyret skal fjernes og håndteres).
- Et stort datasenter har drift og bemanning 24 timer i døgnet, 7 dager i uken hele året. Dette er både teknisk personell som ingeniører og teknikere, og personell innen vakthold og sikkerhet. På den tekniske siden er dette personell for å levere såkalte IMACD tjenester (Install, Move, Add, Change and Dispose) ofte også kalt «hands and eyes» eller «break-and-fix-ressurser».
- Når IT-utstyret er installert skal det holdes i drift. Ofte regner man at det kreves 1,5 - 2,5 timer arbeid per datarack per måned for å fysisk drifte slike systemer. Dette betyr 18-30 timer/år/rack. Våre anlegg vil ha cirka 10.000 slike datarack installert når de er fullt utbygd, altså 106 – 177 årsverk.
- I tillegg kommer en rekke tjenester som renhold, bevertning, vedlikehold, administrasjon, ledelse osv. osv.
Datasentre skaper altså mengder av framtidsrettede arbeidsplasser lokalt, regionalt og nasjonalt. Ringvirkningene er store, svært store!
