Protestene gjelder artikkelen Fryktet 13. desember-virus slo ikke til. Det protesteres mot betegnelser av typen "drev", for eksempel i setningen "Alle filer på drev C slettes", og mot bruken av ord som "antivirus", "antistoff", "smitte" og "botemiddel".
Innsenderne har fått egne tilbakemeldinger. Men jeg kan ikke dy meg for å bekjentgjøre mine betraktninger.
En av dem som reagerte, formulerte forestillingene sine i to svært enkle og avslørende spørsmål. Jeg tar dem etter tur.
Spørsmål 1: "Hva er ditt syn på at engelske datautrykk absolutt må oversettes til norsk, uansett om man må konstruere et norsk ord som stort sett ingen kommer til å bruke?"
Svar: Det er norsk som er vårt språk. Følgelig er det ingen grunn til å innlemme engelske ord, når det finnes tilsvarende ord på norsk. Spørsmålet er feil stilt. Spør heller: Hva er poenget med ukritisk å bruke engelske ord? Motviljen mot å bruke norske ord bunner ofte i at man er brydd over bibetydninger (jeg holdt på å skrive "konnotasjoner"). For datafolk som ikke har et nært forhold til engelsk, er "memory" et presist faguttrykk uten forstyrrende bibetydninger, i motsetning til "minne". Det samme gjelder for nær sagt alle ord som norske datafolk kvier seg for å oversette. For amerikanere flest betyr "drive" først og fremst "kjøretur". Denne bibetydningen er langt mer forstyrrende enn de norske bibetydningene til "drev".
Svenskene er ganske flinke. Ordet "dator" er glimrende. "Mjukvaro" kan diskuteres. Jeg foretrekker "programvare", og dessuten har tiden løpt fra "mykvare" som mulighet på norsk. Danskene er håpløse. Franskmennene er flinke og oppfinnsomme. De har funnet nye og utvetydige uttrykk for ting som dataskriver ("imprimante") og programvare ("logiciel"). "Software" har jeg kjempe mot i alle år, og jeg merker at stadig færre bruker det på norsk, jamfør det uholdbare argumentet om at "stort sett ingen kommer til å bruke" de norske ordene. Det siste er egentlig ikke et argument, men et oppkonstruert premiss som lett kan forvandles til selvoppfyllende profeti.
Internasjonale programvarehus som IBM og Microsoft har gjort en stor innsats for å oversette programvare til norsk. Det gjenspeiler en erkjennelse av at det lønner seg. Markedet i Norge vil ha norsk språk. Et nytt eksempel er gårsdagens melding fra Microsoft om at MSN Messenger 2.0 skal oversettes til norsk.
Norsk dataordbok fra Universitetsforlaget og nettsidene til Norsk Språkråd inneholder gode forslag for dem som vil skrive om data på norsk. Jeg mener Språkrådet bør støttes og ikke motarbeides av datafagfolk, og jeg mener datafagfolk i større grad bør lytte til råd fra eksperter i andre fag. Dropper man uhensiktsmessig fremmedspråk, blir også faget mer forståelig for menigmann. Tviholder man på fremmedspråket, forsterker man mistanken om at man nærer en bevisst hensikt om å begrense kunnskapen til ens egen stand.
En fordel med å nytte en betegnelse som "drev", er at man forebygger tidstypiske forslag om å fornorske skrivemåten til "draiv". Ikke le. Jeg har allerede fått henstillinger om å skrive "saiberspeis" av folk som ikke har satt seg inn i elementære etymologiske problemstillinger. Mens dagspressen gjerne skriver "cyberspace", holder jeg fast ved "kyberrom". "Space" heter "rom" på norsk. "Cyber" stammer fra gresk. Den norske avledningen "kyber" ligger tett opp til den opprinnelige greske uttalen, og har vært brukt på norsk i begrep som "kybernetikk" helt siden 1950-tallet.
Spørsmål 2: "Hva prøvde du å oppnå ved å bruke en ganske uvanlig, og etter min mening totalt unødvendig metafor som antistoff i artikkelen?"
Svar: Jeg prøver å la være å dø av kjedsomhet. Virus er en betegnelse som oppfordrer til å bygge ut metaforen. Derfor bruker jeg betegnelser som antistoff, antivirus, smitte og så videre. Jeg varierer språket. Og jeg orker ikke den grimme fantasiløse norske innstillingen som krever at alt, til og med betegnelser som ikke kan misforstås, skal forkastes med mindre de er strengt tatt "nødvendige" i ordets mest innskrenkede forstand. Se på det som en protest mot grå hverdag og gravalvor.
Betrakt det også som et opprør mot implisitte forsøk på å legge dataspråket under Janteloven.
Språkdebatten er en gjenganger på digi.no. Les for eksempel:
