Siden 2006, med to kjente saker i henholdsvis Redningsselskapet og Vinmonopolet, har det stått strid om i hvilken utstrekning arbeidsgivere har anledning til å lese de ansattes e-post.
Datatilsynet satt saken på spissen da de anmeldte begge selskapene for brudd på personopplysningsloven.
Statsadvokaten og Oslo Politidistrikt henla sakene mot henholdsvis Redningsselskapet og Vinmonopolet: Myndighetene var enige om at de anmeldte handlingene ikke var ulovlige, og derfor heller ikke straffbare.
Nå har det gått over to og et halvt år siden Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) publiserte sitt forslag til e-postforskrift som bygget på prinsippet at de ansattes e-post er privat, og at arbeidsgivere generelt ikke skal ha adgang til å lese den.
Hovedregelen ble altså et forbud. Ifølge utkastet til forskrift kan overtredelser straffes med bøter og eventuelt fengsel. Reglene gjelder også telefonlogger, IP-telefoni og lynmeldinger som MSN.
Forslaget utløste en høringsstorm med over 100 høringsuttalelser til FAD. De fleste har åpenbart sterke meninger om saken, og det er en stor spennvidde i hvordan norske virksomheter oppfatter forslaget. Det er spesielt stort sprik i hva arbeidstakere og arbeidsgivere mener skal legges til grunn.
IT-minister Heidi Grande Røys lovet at forskriften skulle være klar til sommeren 2007, og tre i kraft høsten 2007.
Etter dette har det vært merkelig stille, og beskjeden har vært at «man jobber med saken».
Under et åpent møte i går i regi av Personvernkommisjonen, fortalte seniorrådgiver Astrid Flesland i Datatilsynet at det nå er nedsatt en ny arbeidsgruppe som skal ta stilling til nytt e-postforslag.
I denne arbeidsgruppen er bare forskjellige departementer representert. Datatilsynet er med andre ord holdt utenfor.
Det har også vært stor intern uenighet innad i departementene om hvordan man skal stille seg til e-postforslaget. Justisdepartementet er skeptisk til at forslaget tar utgangspunkt i at ansattes behov for beskyttelse er sterkere enn arbeidsgivernes behov for tilgang til e-posten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har også vært negativ.
Politiet er også motstander av regjeringens forslag til nye regler for innsyn av ansattes e-post. Økokrim mener forslaget svekker muligheten til å bekjempe kriminalitet, mens Oslo statsadvokatembete mener politiets behov for å bruke e-post som bevis, bare øker.
Planen er nå at man tar sikte på legge fram en revidert utgave av denne loven for Stortinget før sommeren. Så er det opp til Stortinget å bestemme når den skal tre i kraft.
Etter de mange kritiske høringsuttalelser spøker det for det opprinnelige forslaget til nye e-postregler, og neste vil høyst sannsynlig bli tilpasset mer i arbeidsgivers favør.
Flesland reagerer spesielt på at AID selv har uttalt at det opprinnelige forslaget gir for mye til de ansatte og for lite til arbeidsgivere.
– Og det skal liksom være en sosialistisk regjering, tordner Flesland.
Hun mener likevel at Datatilsynet skal ha sin del av æren for at de nå erfarer en markant nedgang i antall klager på innsyn i e-post. I de tilfeller det gjelder er det ofte fra personer som har sluttet i en virksomhet, og reagerer på at e-post kontoen fortsatt er aktiv i den tidligere jobben.
Les også:
- [20.11.2008] Vil ta e-post-snokere
- [27.06.2008] Sjefen får begrenset innsyn i e-posten
- [09.06.2008] Ansattes PC var hemmelig stemplingsur
- [05.03.2008] Kan gi sjefen rett til å lese ansattes e-post
- [19.04.2007] E-postforslag kan dra ut over sommeren
