Datatilsynet har som funksjon å påpeke trusler mot personvernet, men har ikke hatt myndighet til annet enn det. Fra 1. januar 2009 har Datatilsynet også fått mulighet til å gi reaksjoner på lovbrudd i form av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Tvangsmulkt skal brukes mot lovbrudd og størrelsen på kravet øker for hver dag som går uten at lovbruddet blir rettet opp.
- Når vi skal fastsette størrelsen på mulkten vil vi ta hensyn til hvor alvorlig overtredelsen er, hvilke fordeler overtredelsen innebærer for den som gjør seg skyldig og hvilke ulemper overtredelsen medfører for den registrerte og for resten av samfunnet, sier seniorrådgiver i juridisk avdeling, Astrid Flesland.
Overtredelsesgebyr er tenkt brukt ved brudd på personopplysningsloven eller forskriftene for å gi en reaksjon på lovbruddet. Dersom gebyret ikke blir betalt kan det være aktuelt å vedta tvangsmulkt i tillegg til gebyret.
- Datatilsynet har ikke utarbeidet noen oversikt for når disse straffereaksjonene skal brukes ettersom begge legger opp til skjønnsmessige vurderinger som vil variere fra sak til sak.
Flesland ser for seg at det i saker der det er snakk om innsamling av store mengder eller sensitive personopplysinger uten konsesjon, gjentagne utleveringer av personopplysninger og manglende varsling av kameraovervåking, kan bli aktuelt med enten tvangmulkt eller overtredelsesgebyr.
