– Vi mener at det ikke foreligger et tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier direktør Line Coll i Datatilsynet i en pressemelding.
SSB har ønsket å samle såkalt bongdata og banktransaksjonsdata for å få opplysninger om hva befolkningen handler av dagligvarer. Dette skal så kobles opp mot data om for eksempel husholdningstype, inntekt og utdanningsnivå. Tidligere har SSB sagt at det kan dreie seg om 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder transaksjoner årlig.
– Vi erkjenner selvsagt samfunnsnytten av forbruks- og kostholdsstatistikk. Men SSB planlegger nå en helt ny form for datainnsamling fra private aktører gjennom strømming av svært detaljert informasjon. Det er utfordrende, sier Coll.
– Dersom Datatilsynet vedtar å forby SSBs innhenting av kvitteringsdata, kan det begrense SSBs evne til å levere nye og bedre statistikker av betydning for helse, fordeling, levekår og økonomi. Men borgernes personvern er også et grunnleggende hensyn for SSBs virksomhet, og vi vil selvsagt operere trygt innenfor rammene av både statistikkloven og personvernregelverket, skriver administrerende direktør Geir Axelsen for SSB til NRK.
Skulle redusere oppgavebyrden
Siden 1958 har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert forbruksstatistikk basert på omfattende manuell innhenting av data om hva du og jeg kjøper i butikken. Sist i 2012 trakk SSB ut 7000 husholdninger og gjennomførte besøksintervjuer. En manuell og tidkrevende prosess.
Samtidig samler Rema, Coop og Kiwi detaljerte data om oss hver gang vi drar kortet eller bruker appen. De dataene har stått høyt på SSBs ønskeliste lenge. I mai påla SSB Norgesgruppen, Coop, Bunnpros og Rema 1000 å dele kvitteringsdata med SSB.
De fire kjedene dekker ifølge Datatilsynet om lag 99 prosent av dagligvarehandelen i Norge.
Datainnsamlingen skulle «redusere oppgavebyrden» og gjøre datainnsamlingen mer «effektiv og samordnet» skrev SSB i en kost-nytte-vurdering. Byrået har lagt opp til månedlig innrapportering.
Norgesgruppen opplyste da til NRK at de vil klage beslutningen og be Datatilsynet om veiledning. Og Datatilsynet meldte i begynnelsen av juni at de ville følge opp saken og ba om en nærmere redegjørelse om hvilke vurderinger som er gjort.
Tillit til det offentlige Norge
Offentlige myndigheter har enorme mengder data om borgerne gjennom ulike sosioøkonomiske registre og helseregistre, påpeker Datatilsynet i vedtaksvarselet denne uken.
«Gjennom fødselsnummer, kan disse dataene kobles opp mot hverandre. Resultatet av slike koblinger er noe mer enn kun summen av de enkelte opplysningene; det kan gi et mer eller mindre fullstendig bilde av et enkeltindivids liv fra vugge til grav», skriver de.
«I et tilfelle som dette, handler retten til personvern mindre om frykten for misbruk av personopplysninger enn om tilliten til det offentlige Norge. Etter vårt syn, er kjernen i vurderingen av personverninngrepet hva det er nødvendig for staten å vite om den enkelte borger», skriver Datatilsynet.
Line Coll understreker i meldingen at Datatilsynet har full tillit til at SSB ville behandlet dataene på en god måte internt, blant annet gjennom aggregering og informasjonssikkerhetstiltak.
– Selv om formålet er å produsere anonym statistikk, vil imidlertid inngrepet i den enkeltes personvern ha skjedd allerede ved innsamlingen av personopplysninger fra SSB sin side, sier hun.
SSB har i utgangspunktet tre uker på seg til å svare før Datatilsynet fatter et endelig vedtak.
UiA får gebyr: Fødselsnumre lå ute på Teams
