Datatilsynet har gjennom vinteren 2019/2020 gjennomført en personvernundersøkelse blant befolkningen.
Funnene viser at folk har en følelse av mangel på kontroll, og gir tydelige tegn på nedkjøling. Mange endrer atferd eller lar være å gjøre aktiviteter på nettet grunnet usikkerhet knyttet til bruk av personopplysninger, skriver Datatilsynet i en pressemelding.
.jpg)
Dette kan unnasluntrerne vente seg
_logo.svg.png){kind=logo}
Maktesløshet og nedkjøling
Undersøkelsen ble gjennomført som en oppfølging av innføringen av den nye personvernforordningen, mest kjent som GDPR. Datatilsynet har sett på om folk faktisk kjenner personvernrettighetene sine, hvordan de opplever flyten av personopplysninger på nett og tilliten til hvordan virksomheter bruker persondata.
Ifølge undersøkelsen føler to av tre at de har liten kontroll og er maktesløse når det gjelder flyten av personopplysninger på internett.
Over halvparten skal ha unnlatt å bruke en tjeneste på grunn av usikkerhet knyttet til hvordan personopplysninger samles inn og blir brukt.
Halvparten av de spurte i undersøkelsen har avstått fra å delta i en debatt på nett som følge av denne usikkerheten. Én av tre har avstått fra å søke informasjon på internett og én av to har unnlatt å gjennomføre netthandel.
– Dette er svært høye tall som viser at usikkerhet knyttet til private selskapers innsamling og bruk av personopplysninger fører til en sterk nedkjølingseffekt, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon i pressemeldingen.
Bruk av skattepenger: Kunstig intelligens kan erstatte ekte dumhet
Personvern er en menneskerettighet
Undersøkelsen viser også at kjennskap til GDPR og rettighetene som følger av den har sammenheng med sosioøkonomisk status.
Ifølge Datatilsynet har to av tre denne kunnskapen, men blant dem har flertallet høy utdannelse og inntekt.
– Personvern er en menneskerettighet, men kjennskap til regelverket en forutsetning for å kunne utøve sine rettigheter. Det er derfor svært uheldig at sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og kjennskap til regelverket er såpass stor, sier Thon.
Tillit
Et annet av funnene viser at nordmenn har gjennomgående høy tillit til offentlige virksomheter, og svært lav tillit til selskapene bak sosiale medier, søkemotorer og meldingstjenester.
Det nye betalingstjenestedirektivet (for abonnenter) har åpnet for at andre aktører enn banker kan utvikle løsninger for blant annet betaling, sparing og transaksjoner, men også der er nordmenn skeptiske. Åtte av ti ønsker ikke å la andre aktører enn banken få tilgang til den informasjonen.
– Nordmenn oppfatter slike opplysninger som svært beskyttelsesverdige, og har relativt høy tillit til banken sin. Det betyr at aktører som vil inn på dette markedet må jobbe for å gjøre seg fortjent til vår tillit og vise at slike løsninger kan utvikles uten at det går på bekostning av personvernet, påpeker Bjørn Erik Thon.
Hacking av forvaltningen gir lovende resultater
