– Det er en ekstrem gründer-frenzy gående. Vi har selv vært med på å hype dette og blåse opp ballongen.
Fredrik Syversen er direktør for næringsutvikling i IKT-Norge. Han ønsker å ta et oppgjør med gründerkåringer.
Selvsagt skal vi løfte fram flinke, hardtarbeidende og innovative nye teknologibedrifter i Norge også. Gi dem oppmerksomhet som kan få enda flere til å prøve seg.
Det er hva som skjer etter at diskolampene slukkes, konfettikanonene har stilnet og champagnen er drukket opp, han reagerer på.
Her ligger det også ris til egen bak. Syversen har selv vært dommer ved utallige såkalte pitche-konkurranser der oppstartbedrifter kan kjempe om ære og pengepremier.
Etter festrusen kommer det en blåmandag, der vinnerne møter veggen selv hos selskapene som hyllet dem helgen før. Dette er observasjoner IKT Norge-direktøren, som jobber mye med gründermiljøer, har gjort seg.
– Man går fra å vinne penger i en startupkonkurranse sponset av store selskaper, men når man ringer på er det ikke like enkelt å få et møte. Hvis du sponser startups, innovasjonsmiljøer, coworkingspaces og what not, så bør du kanskje også forplikte deg til å ta dem med også når du skal ut og handle løsninger etterpå.
Vinnere blir tapere
Å stå øverst på podiet som kveldens beste oppstartbedrift får ikke dørene til å åpne seg, mener Syversen.
– Nei, ikke nødvendigvis. Man opplever at oppoverbakkene er like bratte som tidligere. Du kan godt si at dette er virkeligheten og at det ikke burde komme som noen overraskelse. Men den elleville feiringen, her er «den nye vinen» som skal redde Norge etter oljen, det kan bli skryt av noe som egentlig ikke har lykkes ennå.
Han snakker om gründere som lulles inn i en illusjon av aktører som drysser «gründer-stardust» eller glitter over dem.
_logo.svg.png){kind=logo}
Syversen hevder at det å vinne en startupkonkurranse snarere kan være en ulempe. At de som konkurrerer har mindre sannsynlighet for å lykkes enn andre.
Han nevner også at statistikk taler mot enhver gründervirksomhet. De fleste mislykkes.
Det er ikke dumt å ha feilet noen ganger. Verdifull erfaring osv, men kanskje blir nedturen enda tyngre å bære hvis man har blitt hyllet som det neste store, mener IKT Norge-direktøren.
– Statistisk kommer 80 prosent av dem ikke til å lykkes. Kanskje bør vi være mer forsiktige med å hylle gründere som det neste store som skal redde Norge etter oljen. Joda, vi heier på deg, men du har liksom ikke vunnet før du har sikret deg kontrakter, pølsa og pengene.
«Egentlig bryr de seg katta»
Gründer-hype og aktører som forsøker å score politisk gevinst og PR ved å sole seg i glansen av startups, er noe av det Syversen vil til livs.
– Det er også store selskaper som driver med dette, men egentlig bryr de seg katta om hvordan det går med gründerne. Hvor dypt stikker egentlig engasjementet, er spørsmålet mitt.
Det er jo trendy med påfunn av typen «Vi må jo gjøre en startup-battle!», men har dette egentlig noen verdi, er spørsmål han stiller seg.
Syversen innrømmer at også IKT-Norge har egne medlemsbedrifter som gjør seg skyldig i det han kaller «gründerwashing». Et nedsettende uttrykk utledet av det kanskje mer kjente greenwashing (å fremstille seg som mer miljøvennlig enn det man faktisk er.
– De gjør det ikke nødvendigvis med en vond baktanke, mye er bra også, men noen ser en politisk gevinst. Det gir en oppside og kanskje stolthet internt å si at du driver med gründervirksomhet. Du kan gå til din lokalpolitiker eller stortingsrepresentant og si, se her, vi tar samfunnsansvar og hjelper gründere. Det er politisk korrekt.
Vel og bra, men bedriftene bør også fylle initiativene sine med innhold som faktisk gir en verdi, legger han til.
– Tar de med oppstartbedriften i neste anbuds- eller innkjøpsprosess? Har de tanker om å source fra mindre selskaper når de selv skal ut å handle. Hvor langt er de villige til å strekke seg, spør han.
