Statnett skal installere flere hundre tusen sensorer i kraftnettet for å oppdage strømbruddene før de skjer. Resultatet skal bli enda sikrere strømforsyning.
– Dette er ikke fremtiden, men det skjer her og nå. Det sentrale strømnettet er allerede digitalisert, og datasystemene vi har utviklet er i stand til å løse noen av disse oppgavene. Vi står midt oppe i en IT-revolusjon, sier leder, Lars Konrad Silset, ved avdeling for kontroll- og styringssystemer hos Statnett til digi.no.
En del av strømbruddene som skjer skyldes nemlig feil på komponenter i kraftsystemet. Selskapet har for eksempel rundt 150 transformatorstasjoner som står rundt omkring i landet.
Sender informasjon over IP
Disse er avhengige av regelmessig vedlikehold for å kunne kjøre med optimal funksjon. Når man nå installerer overvåkningsensorene kan man bli flinkere på å planlegge vedlikehold slik at dette arbeidet ikke får innvirkning på kraftproduksjonen.
– Bare i én transformator kan vi ha svært mange sensorer som måler forskjellige ting. Det kan også bli aktuelt med sensorer i ledningsnettet. Totalt sett kan det dreie seg om flere hundre tusen sensorer som skal plasseres ut, sier han.
Men sensorer er ikke noe nytt i seg selv. Statnett har hatt målesensorer plassert ute i kraftnettet sitt i mange år. Det nye er at sensorene kan sende informasjon over IP i sanntid til analyseprogramvare.
– En ting er å samle inn all denne sensordataene. Vi må også få på plass systemer som tar imot denne informasjonen og prosesserer den på et fornuftig vis, sier leder for utvikling, Morten Småstuen, i enheten drifts- og markedstjenester til digi.no.
Ikke stordata
Hos Statnett har man nemlig ikke noen egne systemer for stor data. Ennå.
– Vi ser på den type teknologi, og hvordan man skal løse utfordringene som oppstår når det blir veldig store datamengder. Vi har uendelig tilgang på data, men denne informasjonen må gi mening. Vi har samlet inn data i alle år, men denne informasjonen er brukt til sanntidsovervåkning i kontrollrommene.
– Nå vil vi bruke den i analyseformål. Dette er et initiativ vi driver og finner ut av, men det finnes ennå ikke en ultimat løsning som vi kaster oss over. Det jobbes etter flere akser, og vi har flere initiativer i vår enhet, oppsummerer Småstuen.
(artikkelen fortsetter under)
Informasjonen som sendes ut samles opp og benyttes blant annet til å lage algoritmer som griper inn i produksjonssystemet hvis det skulle oppstå en feil.
– I kraftnettet skjer det veldig mye hele tiden. Forbruket endrer seg, vi er utsatt for vær og man har utfordringer med at det kommer til nye energikilder som sol- og vindkraft. Der er produksjonsmønstrene helt annerledes enn man har vært vant med fra tidligere, og det blir derfor mye mer uforutsigbarhet i produksjonen, forklarer Silset.
Solenergi skaper store utfordringer
Solenergi er blitt veldig populært blant annet i Europa. Der har nye hus og bygninger gjerne solcellepaneler integrert i taksteinene når de bygger nye tak. Mange av disse husene overproduserer elektrisitet og denne overskuddsenergien går så tilbake i strømnettet til kraftprodusentene.
– En bolig produserer ikke veldig mye, men i sum blir det mye overskuddsenergi. Derfor er det ekstremt viktig å ha prognosesystemer som ligger i forkant. Vi jobber også med et viktig prosjekt der vi installerer sensorer i alle husstander i Norge. Der er man ute etter å hente inn informasjon om bruk som skal gjøre det enklere for oss å balansere forbruket i kraftnettet.
Om man går 20 år tilbake i tid var forbruket og produksjonen relativt stabil. Slik er det ikke i dag. Derfor er det veldig viktig med prognoser som kan si noe om hvordan forbruket kommer til å være den neste timen.
Stort, men ukjent IKT-miljø
– Jo mer informasjon man sitter på, jo lettere er det å si noe om hvordan neste driftstime blir. Noe som også bare blir viktigere og viktigere, sier Småstuen.
Statnett har et stort, men ukjent IKT-miljø.
– Fremover kommer vi til å trenge folk som forstår seg på disse dataene vi samler inn. Etter hvert må vi tilknytte oss mennesker som skjønner hva vi driver med og ser potensiale i all denne informasjonen. Å utnytte alle dataene vi nå samler inn kommer til å bli vår største utfordring fremover, sier Silset.
Sensorene vil generere enorme datamengder som skal samles inn og analyseres.
– Med ny teknologi kan vi strømme data fra målepunkter i kraftsystemet kontinuerlig, med en forsinkelse på bare et par millisekunder. Fordelen er at vi da kan bygge inn automatikk som kan reagere ekstremt raskt basert på informasjon med veldig høy kvalitet, konkluderer Statnett-lederen.
Snart skal alle norske husstander ha nye og smarte strømmålere:
Skal samle inn minst 300 megabyte fra hver bolig »
