Det er et kompetansegap i norsk næringsliv knyttet til IT, og gapet har økt med den enorme fremveksten av kunstig intelligens. I NHOs kompetansebarometer kommer det frem at hele 46 prosent av virksomhetene som har udekt behov for IKT-kompetanse, mangler kompetanse omkring kunstig intelligens. Økningen er markant fra fjoråret. Da var det bare 27 prosent som svarte det samme.
Flere må få dyrke sin teknologiinteresse
Teknologihoder blir stadig viktigere for å løse utfordringene Norge står ovenfor, enten det er snakk om digital og grønn omstilling, IT-sikkerhet eller effektivisering. Derfor er det alarmerende at det kun er nok studieplasser til 40 prosent av søkere med IKT-fag som førstevalg. Ferske tall fra Samordna opptak viser nemlig at hele 7199 søkere har IKT som førstevalg. Disse kjemper om i alt 2961 plasser.
Alle kjemper om de få
Mangelen på IT-kompetanse skaper stor konkurranse om arbeidskraften. Gjennomtrekket av IT-kyndige er høyt i dag og blir trolig større i årene fremover når «alle» kjemper om de få. IKT Norge har beregnet at Norge vil mangle 40 000 teknologer allerede innen 2030. Og i NIFU rapporten «Kompetanse for grønn omstilling» pekes det nettopp på at IT-kompetanse er noe norske bedrifter mangler for å lykkes med grønn omstilling. For å komme i kapp med behovet må antall IKT-studieplasser nesten dobles – ikke reduseres.
90 prosent vil oppleve en omveltning
En fersk studie fra Oxford Economics og Cognizant viser det enorme potensialet til KI til å effektivisere arbeidsoppgaver. I studien analyserte forskere 18.000 arbeidsoppgaver fordelt over 1000 stillinger, og konkluderte med at hele 90 prosent av jobbene vil oppleve en form for omveltning som følge av KI innen 10 år. Det er gode nyheter at teknologien kan hjelpe oss. Men for å høste gevinstene kreves det kompetanse. Kompetanse som Norge mangler i dag, og mangelen vil bare øke i tiden fremover om det ikke tas politiske grep. Det starter med utdanning.
I Regjeringens utsynsmelding, der Regjeringen peker på de viktigste kompetansebehovene framover og redegjør for regjeringens tiltak, bes høyskoler og universiteter om å prioritere studieplasser innen IT, helse og det grønne skiftet innenfor de plassene som allerede eksisterer i dag. Det er ikke nok. Mer midler og strengere føringer fra politisk hold må til for å få på plass flere studieplasser.
Kapasitetsutfordringen er akutt og vil over tid gjøre at offentlig sektor og norsk næringsliv havner enda lenger bakpå med å løse viktige samfunnsoppdrag. Mens KI-toget ruller videre i verden, med stadig større hastighet, risikerer Norge å bli stående igjen på perrongen.
