IT-BRANSJEN

Alle skal ikke med – og det er helt nødvendig

Slagordet «alle skal med» er et hinder for nødvendig omstilling i dagens uforutsigbare virkelighet.

Virksomheter må prioritere dem som kan vise vei og drive endringene fremover, framfor å bruke store ressurser på å overtale tvilere og nølere, skriver Henrik Byremo og Benedicte Fjellanger i Team Agile.
Virksomheter må prioritere dem som kan vise vei og drive endringene fremover, framfor å bruke store ressurser på å overtale tvilere og nølere, skriver Henrik Byremo og Benedicte Fjellanger i Team Agile. Foto: Kristyna Hodakova
Benedicte Fjellanger og Henrik Byremo, medgründere og Chief Enabling Officers i Team Agile
25. okt. 2024 - 14:01

«Alle skal med» har vært et populært slagord i både politikk og næringsliv. Det gir assosiasjoner til en inkluderende virkelighet der vi sammen når våre mål. Men i dag er dette en illusjon. I en verden preget av rask teknologisk utvikling og globalisering er slagordet et hinder for nødvendig omstilling. Skal vi klare å omstille oss raskt nok til å overleve, må vi tørre å la noen stå igjen.

Tradisjonell endringsledelse, med lange planleggingsfaser og mål om å få alle med, fungerer dårlig i dagens uforutsigbare virkelighet. Endringer skjer raskt og krever fleksibilitet, ikke tunge prosesser. Mange virksomheter bruker store ressurser på å overtale tvilere og nølere, mens de som faktisk ønsker å bidra til endring, får minimalt med støtte. Dette hemmer utviklingen og konkurransekraften. I stedet for å fokusere på at «alle skal med», bør virksomheter fokusere på at «de rette skal med».

Når alle skal med, stopper fremdriften

Å inkludere alle fra start bremser beslutningsprosesser og gir rom for motstand. Organisasjoner risikerer å bli sittende fast i gamle strukturer og arbeidsformer. Vi kan ikke lenger tro at vi kan planlegge oss til suksess. For å lykkes, må virksomheter investere i ansatte som omfavner endring. De som er endringsvillige, må få størst spillerom og påvirkningskraft. De som motsetter seg endring, må kanskje finne seg noe annet å gjøre. Dette kan virke kynisk, men i en virkelighet der konkurransekraft og overlevelse avhenger av evnen til å tilpasse seg raskt, er det nødvendig.

I stedet for å bruke tid på å få med alle, må ledere derfor satse mer på dem som er villige til å utfordre status quo. Det viktigste er å handle seg til ny tenkning, ikke tenke seg til handling. Det er de som viser vei, tester nye konsepter og lærer raskt, som driver virksomheten fremover. De som tviholder på fortiden, risikerer å bli etterlatt.

Lars Erik Fjørtoft er partner og leder for Risk services i PwC Norge. Han har nær 25 års erfaring som konsulent og revisor for virksomheter fra både offentlig og privat sektor.
Les også

Markedet skriker etter dem: Kan forvente å øke lønna med 25 prosent

Læring gjennom handling

Å skape en dynamisk, lærende organisasjon er krevende. Desto eldre og større virksomheten er, desto vanskeligere blir det å drive frem endringer. En god start er å bruke små team som kontinuerlig tester og justerer nye praksiser. Moderne endringsledelse fokuserer derfor på å endre praksis først, deretter tankesett. Når ansatte handler på nye måter og opplever suksess, endres holdninger og kultur naturlig. Dette er kjernen i effektiv læring og utvikling.

Norske virksomheter må tenke nytt

Vi trenger en fornyet forståelse av hvordan vi organiserer mennesker og teknologi for å skape maksimal verdi. Å inkludere alle kan være en fin tanke, men det er ikke en bærekraftig strategi. Virksomheter må prioritere dem som kan vise vei og drive endringene fremover.

Alle skal ikke med. I alle fall ikke med en gang. 

Dirk Schrödter er digitaliseringsminister i den tyske delstaten Schleswig-Holstein, som har valgt å si farvel til proprietære løsninger.
Les også

Dropper Microsoft: – Like viktig som å bli uavhengig av russisk gass

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.