Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til tips@digi.no.
I fjor ble en 45 år gammel kvinne dømt til å betale tilbake lånet som hennes samboer hadde tatt opp i hennes navn. Han hadde brukt hennes bankID og hadde kjennskap til hennes passord. Mannen havnet i fengsel, men Bank Norwegian og Komplett Bank krevde at hun måtte betalte tilbake lånet – et lån hun først oppdaget da det ble sendt til inkasso.
Først ble kvinnen dømt til å betale tilbake lånet, fordi retten antok at hun hadde vært uforsiktig med sin bankID. Da måtte hun selge huset sitt. Heldigvis snudde domstolen, og bankene måtte selv dekke tapet. Dessverre finnes det mange andre historier der ofret sitter igjen med hele tapet.
Svindleren er ofte samboer eller familie av offeret. Dersom de har sett over skulderen din når du betaler regninger og etterpå bruker bankIDen og passordet ditt, er det du som må betale om banken krever tilbake pengene. Det virker utenkelig at samboeren din skal svindle deg, men kanskje mer sannsynlig dersom han har et spillproblem?
Nå legger regjeringen frem en ny finansavtalelov som skal sikre at banken som hovedregel må dekke tapet ved misbruk av bankID.
Banken kan hindre svindel
Det er bankene som kan ta grep for å forhindre svindel. I dag kan man ta opp forbrukslån på noen få minutter. Lånet kan til og med sendes direkte til en konto som ikke tilhører eieren av bankIDen.
Med enkle grep kan bankene gjør denne prosessen sikrere. For eksempel kan det sendes SMS-varsling hver gang noen prøver å ta opp lån i ditt navn, og det kan innføres en én-dags venteperiode slik at eieren av bankIDen kan ta til motmæle dersom det ikke er de som har søkt om lånet. De nye reglene vil gi bankene et incentiv til å innføre slike sikrere løsninger.
Alternativet er at samboere og familie må slutte å stole på hverandre. Dagens bankID-regler krever egentlig at samboere oppbevarer sin bankID i egne safer og at regninger ikke kan betales når samboeren er tilstede. Reglene krever også at bestemor ikke kan be om hjelp for å betale regninger. Dersom sønnen svindler bestemor er det i dag bestemor som må dekke tapet.
De nye reglene vil gi bankene høyere kostnader. Men personlig er jeg villig til å betale litt høyere pris for banktjenester mot at banken dekker taper dersom jeg blir svindlet. Det er bedre at banken fordeler tapet mellom kundene, enn at enkeltpersoner blir totalt ruinert på grunn av bankID-svindel.
BankID er ikke lenger frivillig å bruke. For å få tilgang til offentlige helsetjenester, NAV, Brønnøysundregistrene og ved betalinger må man i praksis bruke bankID. BankID er den nye signaturen – derfor trenger vi nye regler som sikrer at alle føler seg trygge når de bruker den.
– Som helhet er kanskje ikke BankID så sikker som man skulle tro
