.jpg)
For mange er foreldrekontroll en kjent funksjonalitet. Det kan beskytte barns internettaktivitet mot økt kontakt med fremmede og deling eller eksponering av uønsket innhold. Det siste året har det blitt avdekket store sikkerhetsmangler og personvernbrudd i slike løsninger, og færre foreldre ønsker å bruke dem.
Hvordan kan vi sørge for at barn blir ivaretatt i digital sikkerhet på lik linje med resten av samfunnet?
Trygg digital hverdag for alle
Årets tema i Nasjonal sikkerhetsmåned handler om «en trygg digital hverdag for alle», inspirert av den økte digitaliseringen under pandemien.
På lik linje med sine foreldre har også de minste i samfunnet økt sitt internett- og digitale forbruk de siste årene. Dette markerer betydningen av foreldrekontroll som et digitalt verktøy for å kontrollere og ha oversikt over barns bruk.
De er ofte integrert som en del av en digital tjeneste, som blant annet hos medie- og spilleverandører. Dedikerte foreldrekontroll-applikasjoner på enten smartenhet, PC eller nettverksruter er derimot mindre brukt.
Analyserte én million overgrepsbilder av barn for å kunne stoppe dem automatisk
Foreldrekontrollen ikke god nok
I dagens løsninger har foreldrene mulighet til å filtrere innhold basert på alder og spesifikke ord og uttrykk, de kan kontrollere bruken av spesifiserte nettsider og applikasjoner samt overvåke tidsbruken. Slike tjenester begrenser i større grad innholdet barn er eksponert for, i tillegg til at det gir foreldrene bredere oversikt over barnets digitale bruk.
Forskning viser imidlertid at mange av disse inneholder flere sikkerhetsbrudd og strider mot
personvernsordninger både i Europa og Amerika. Det har blitt fastslått at dårlig brukervennlighet, motvilje ved overføring av ansvar til en ekstern tjeneste og manglende forståelse for konsekvensen av digitale overgrep har ført til at foreldre har valgt ikke å benytte seg av slike løsninger.
Dessuten mangler det felles retningslinjer for utvikling og implementering av egnede funksjonaliteter og vurderingsgrunnlag for foreldrekontroll både på nasjonalt og EU-nivå.
Dermed kreves det en utbedring innen design og implementering av foreldrekontroll. Dagens løsninger bør revideres og oppgraderes for å tilpasses digitale endringer som har skjedd de siste årene, som innføring av digitale enheter på barneskolen.
De trenger å tilrettelegge for utvikling av digitale ferdigheter og talenter, men samtidig gi innsikt og læring i å ivareta eget digitalt velvære.
Potensielle lovverk og reguleringer for foreldrekontroll bidrar til å styrke sikkerheten og etablerer en tydelig standard for nye, fremtidige løsninger. Formålet med foreldrekontroll bør gjenspeile ansvaret man utøver som forelder, uten å gi rom for misbruk fra verken foreldrene selv eller andre.
Selskapene må ta ansvar
Selskaper som utvikler applikasjonene, har ansvar for å følge gjeldende sikkerhetskrav og fastsatte personvernsordninger, slik at informasjon om mindreårige ikke behandles hos ikke-verifiserte tredjeparter. Brudd på lovbestemmelser og manglende tiltak bør håndheves og sanksjoneres på samme måte som ved brudd på personvernforordningen (GDPR).
For en forbedring av brukervennligheten bør fremtidens foreldrekontroll utvikles i samråd med både foreldre og barn og oppfordre til kommunikasjon og transparens. Slik kan begge parters behov bli ivaretatt – både barns økende ønske om privatliv i takt med alderen og foreldrenes krav om informasjonsdeling.
I mellomtiden vil samarbeid mellom flere støttespillere sørge for at barna føler seg trygge og ivaretatt ved digitalt bruk. Skolen bør øke fokuset på konsekvensene ved deling av sensitiv informasjon og kontakt med ukjente.
For å bedre relasjonen mellom foreldre og barn om deres digitale liv, vil
diskusjoner av internettvaner og samarbeid på begrensninger føre til mer åpen kommunikasjon.
Sammen kan vi sørge for at barna får utforsket de utallige mulighetene som internett gir, uten at det går på bekostning av deres trygghet og sikkerhet.
Strammer inn for sosiale medier: – Vi må beskytte barna
