«The darkest hour is always before dawn», sier de på engelsk og antyder at ting virker på sitt verste rett før det blir bedre. Nå skal jeg ikke si at alt er endret i løpet av andre kvartal, men markedsutsiktene ser lysere ut.
Siden Emagine sitter midt i konsulentmarkedet, mellom leverandør- og kundesiden, er vi de første som merker endringer. Fra april til juni har vi sett oppsving av konsulentforespørsler særlig fra offentlige aktører.
Samtidig erfarer vi at offentlig sektor stadig sliter med rekruttering av IKT-spesialister, ifølge «ferske tall fra SSB», som Digi skriver. Kanskje oppsvinget reflekterer denne statistikken.
Blir det mørkere før det blir lysere? Særlig én faktor kan tilsi det.
Ketsjup-effekt
Bedrifter har sikret tilgang til kompetanse med avtaler inngått på et tidspunkt hvor prisene var presset i været. Nå sitter mange i privat sektor låst til en annen virkelighet.
Forstå meg rett; det er fornuftig å ha rammeavtaler. I 2022 var høye priser en pølse i slaktetida, detaljer som ikke var viktige fordi man måtte sikre seg.
Bedrifter med rigide avtaler sitter nå i saksa; forbeholdene er i liten skrift og prisene høye. Bedriftenes ønske om reforhandlinger av avtalene kan tvinge seg gjennom når det er mange på benken og usolgt kompetanse vender markedet.
«What goes up, must come down», som det heter.
Offentlige etater klarer ikke å ansette IKT-spesialister, og bedrifter er hemmet av nye regler. Legg til bedriftenes strammere økonomi, avventende holdning og telling på knappene.
Noe tyder på at første og andre kvartal har vært – og kanskje fremdeles er – i en perfekt storm. Konsulentforespørslene har hopet seg opp: Det vi kan utsette, utsettes til vi ikke kan utsette det lenger.
Den berømte ketsjup-effekten kjenner vi alle til, der mye anstrengelser først gir resultater etter oppdemmede aktiviteter.
Vi erfarte at konsulentforespørslene økte i overgangen til mai. Utviklere, sikkerhetseksperter, prosjekt- og programledere og så videre. Det har ikke stoppet ennå.
Med 12 prosent oppsving i andre kvartal antyder jeg at det går mot normalen. Om den økte aktiviteten er en varig forbedring, får vi vite i september.
Kunstig intelligens – hvor er konsulentene?
Som leder i et konsulentselskap skal jeg beherske mange ting. Å være klarsynt og se inn i fremtiden er ikke en av dem.
I det siste halvåret har alle snakket om kunstig intelligens (KI). Introduksjon av generativ KI har medført en bevissthetsendring, teknologien er kommet for å bli. Likevel er ekspertene i form av konsulenter foreløpig få.
Vi venter på første forespørsel innen generativ KI eller en ChatGPT-ekspert. Det kommer. Når konsulentene først har lært seg de nye verktøyene, fører det til et nye fagområder.
Hva betyr det for konsulentbransjen?
Snakker vi om en ny generasjon av spesialister til å bruke dataverktøy? Konsulentene er ikke på vei ut, men de har fått rike gaver og bør bruke dem for å komme i forkant.
Personlighet er en sentral egenskap som ofte overses i møte med konsulentenes faglige ekspertise.
En vellykket rådgiver og prosjektleder skal ha gode menneskelige evner. Hun skal bruke disse myke evner til å spørre, se sammenhenger og overbevise medmennesker og kunder. Koblingen til data og de nye KI-verktøyene vil gi hennes personlighet et forsprang.
Kanskje vil til og med maskinene be henne om hjelp til å tolke det menneskelige elementet applikasjonene mangler.
Tilbake til fremtiden
Vi som jobber i konsulentbransjen trenger også forutsigbarhet – fra oppdragsgivere, i avtaler, priser og rammer. Uten en viss horisont kan vi ikke bemanne, skape partnerskap og sørge for gode arbeidskontrakter.
Bransjen er under kryssild fra regjeringen, som utfordrer verdiene konsulentbransjen bidrar med. Vi er ikke problemet, men en del av løsningen. Nye lover skaper forvirring om innleie av arbeidskraft, som Mia Melvold Hordvik i Bspoke uttalte til TU.
Hva blir det neste?
Selv våre kunder og partnere i det offentlige rister på hodet. Koblet mot markedstrender ser vi at dette forandrer seg. Stagnerer.
Emagines svar har alltid vært på konsulentenes kompetanse og erfaring. Uten kvalitet blir ikke nestegenerasjons forvaltningssystemer, betalingsapper eller legemiddelsløyfer bedre.
I dårlige tider kan alle bli fiender, men det er nå vi må stå sammen og kjempe for kompetanse, erfaring og flinke folk. Det er ekspertise og innovasjon som setter retning for det norske samfunnet. Ikke reguleringer, forbud og nedvurderinger av eksperter.
Vi vil ikke tilbake til fremtiden.
Jeg ser ikke inn i fremtiden. Uroen er fremdeles til å ta og føle på i bransjen. La oss håpe at forutsigbarheten blir bedre etter sommerferien.
