Om vi kaster et blikk på internetts historie, kan vi nok senke skuldrene. Den inneholder alt fra fortellinger om katastrofer som aldri rammet, slik som «millennium-feilen» Y2K, til løfter om revolusjonerende innovasjoner som nå bare er falmede sting i vårt felles, digitale veggteppe. Det ligger i teknologiens natur, i dens evige syklus av oppdateringer og forbedringer, at noe alltid vil være «the next big thing».
Med en klype salt
Siden slutten av 2022 har ChatGPT, og oppdateringer som GPT4, vært nettopp den «tingen». Det er ridderen til hest som skal befri det moderne samfunnet fra alle dets plager! Den vil endre måten vi lærer, skriver, forsker, koder, jobber, skaper og utvikler oss på på arbeidsplassen. Og mye annet, selvfølgelig, fordi de potensielle bruksområdene er uendelige. Men det kan også være grunn til å ta alt dette med en klype salt.
Husk at vi har blitt revet med før. De av oss som har levd noen vintere, vil huske med hvilken fanfare Wikipedia ble introdusert for oss. Også den kom til å revolusjonere måten vi lærer og forsker på, sa man. Den kom til å forandre verden! Og gjorde den det? Tja, kanskje ikke helt.
Det som skjedde med Wikipedia, er det samme som nesten helt sikkert vil skje med ChatGPT og innovasjonene som følger. Den vil utvikle seg til å bli et verktøy, et veldig nyttig et, for all del, men likevel bare ett av mange verktøy i verktøykassen vi bruker for å gjøre hverdagen lettere. Slik som «Siri», Bank-ID eller de mange verktøyene for nettshopping. Vil det endre måten vi gjør ting på? Ja, helt sikkert. Vil det forandre verden? Nesten helt sikkert ikke.
En verden gjennomsyret av AI
Realiteten er at vi allerede lever i en verden som er gjennomsyret av kunstig intelligens (AI/KI). Blant annet brukes det både i sektorer som helsevesenet, blant annet for tidlig deteksjon, bildeskanning og analyse, samt i industrien. Med ChatGPT, og etter hvert GPT4, har AI blitt allemannseie. Katten er ute av sekken når det gjelder hvilke positive effekter AI kan ha, men ut over denne våryre begeistringen for å bruke AI som et digitalt rullefortau mot fremtiden, må samfunnet lære å utnytte den på riktig måte.
Et eksempel: Vi ser at den brukes til eksamensbesvarelser, blant annet ved universitetet i Oslo, Stavanger og Agder, og ikke overraskende utvikles det verktøy for å oppdage og forhindre bruken av ChatGPT. Dette skaper en utviklingsmessig katt-og-mus-lek og fyrer opp under skepsisen mot AI. Når vi vet at dette er kommet for å bli, bør vi heller akseptere ChatGPT og andre AI-verktøy i utdanningen og lære folk hvordan de kan bruke dem på en god måte. Til syvende og sist handler det om å utnytte alle verktøy man har i kassen for å få jobben gjort bedre og raskere.
Bruk AI for å gjøre ting bedre
Det samme gjelder for bedrifter og offentlige virksomheter. Det er altfor lineært å si at denne typen fremskritt innen AI alene vil ta livet av jobb X eller Y. Bare fordi ChatGPT kan lage stillingsannonser, nettside-tekster eller juridiske brev, betyr ikke det at bedrifter bør si opp HR-ansvarlig, kommunikasjonsrådgiveren eller juristen. Langt ifra. Disse er viktigere enn noen gang fordi deres mangeårige erfaring, ulike bakgrunner, menneskelige ferdigheter og unike personligheter ikke bare er det som kreves for å få en jobb gjort i dag. De er grunnlaget for samfunnet i morgen.
De virksomhetene som vil komme best ut av dette, er de selskapene som omfavner AI for å gjøre noe bedre enn de gjør i dag, uten å kaste bort menneskene og de ferdighetene som kreves for å tilpasse seg en verden i stadig endring.
Forstå begrensninger
Kanskje vil vi en dag se tilbake og tenke at dette var begynnelsen på noe helt nytt. Men alt vi har nå er en ny teknologi, verken mer eller mindre. ChatGPT er et datasystem som tar store skritt fremover når det kommer til kommunikasjon og generering, og det er et fantastisk fremskritt, men det er hvordan vi kombinerer den med vitenskapelig metode og menneskelig intelligens, som er avgjørende. Nok en gang bør vi se på hvordan teknologi forsterker mennesker og fremmer oss alle. For å gjøre det, må vi først forstå hvilke begrensninger den har og huske at vi alltid er midt i historien – aldri på slutten.
