Tradisjonell kraftkrevende industri har bidratt til å bygge det norske velferdssamfunnet. Billig og fornybar energi har gjort det mulig.
Høye energipriser og CO2-avgifter gjør nå at den tradisjonelle industrien er avhengig av både redusert el-avgift og omfattende CO2-kompensasjon for å kunne drive i Norge.
Samtidig leter regjeringen etter nye industrier som kan redde Norges selvtillit i eksportmarkedet. Batterifabrikker, hydrogenproduksjon og havvind er plukket ut som satsingsområder. Statlig risikoavlastning, også kjent som subsidier, skal realisere ambisjonene.
Høyere verdiskapsingseffekt
Samtidig har en ny eksportindustri vokst frem i skyggen av prestisjeprosjektene.
Datasentrene har 1,8 millioner kroner i verdiskapingseffekt per årlig gigawattime (GWh), mot 0,9 millioner kroner per årlig GWh i kraftkrevende industri, ifølge Menon (2021). Det vil si at datasentre bidrar med dobbelt så høy verdiskaping på energien som brukes som det tradisjonell kraftkrevende industri gjør.
I 2024 er det ingen aktive særordninger som subsidierer eller tilrettelegger for datasenterindustrien, ut over det som er alminnelige rammebetingelser for annen ordinær næringsvirksomhet i Norge. Datasenterindustrien har heller ikke redusert el-avgift, slik tradisjonell kraftkrevende industri nyter godt av.
Industrien akselerer
Veksten og verdiskapingen i datasenterindustrien er i ferd med å akselerere. Milliarder av kroner i privat kapital har bidratt til at antall årsverk sysselsatt av industrien og underleverandører har økt med rundt 90 prosent fra 2023 til 2024. I 2024 har 4400 årsverk bidratt til å bygge ut og drifte datasentre her i landet.
I 2031 kan norske datasentre bidra med verdiskaping på 28 milliarder kroner, nesten seks ganger så mye som i 2024. Antall årsverk vil samtidig få en topp på 25.000 i 2031, etter en periode med omfattende utbygging som for alvor begynte i 2024.
Prognosene er hentet fra rapporten «Verdiskaping i norsk datasenterindustri», utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Norsk Datasenterindustri og publisert i desember 2024. Utvinning av kryptovaluta, som ikke utgjør en del av den seriøse datasenterindustrien, er ikke inkludert i prognosene.
Kraftforbruket vil doble seg innen 2028
I Norge har vi mangel på arbeidskraft. Ifølge Navs siste bedriftsundersøkelse oppgir nesten hver fjerde virksomhet at de har rekrutteringsproblemer. Da er det spesielt viktig at nye arbeidsplasser gir maksimal verdiskaping per hode.
Samfunnsøkonomisk Analyse konkluderer med at datasentre «har relativt høy verdiskaping per årsverk og relativt høye lønnskostnader per årsverk» og at de dermed bidrar til å øke gjennomsnittsinntekten i Norge.
NVEs siste prognoser viser at datasenterindustriens andel av norsk kraftforbruk vil doble seg frem mot 2028, til 2,3 prosent av det totale forbruket. Til sammenligning vil forbruket til tradisjonell kraftkrevende industri ligge stabilt på cirka 26 prosent.
Trenger ikke støtteordninger
Datasenterindustrien ber ikke om statlig risikoavlastning, redusert el-avgift eller andre støtteordninger. Alt som trengs for fortsatt vekst, er gode rammebetingelser for etablering kombinert med politisk forutsigbarhet.
Under statsråd Karianne Tungs (Ap) ledelse har Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gjort en solid jobb med å sikre rammebetingelsene. Departementet publiserte en ny datasenterforskrift 20. desember 2024, som ivaretar industriens behov.
Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har fremdeles litt å gå på, men er på rett vei.
Energiminister Terje Aasland (Ap) kunngjorde 18. desember at «modne prosjekter skal prioriteres i nettkøen». Det vil forhåpentligvis bety at solide datasenterprosjekter slipper køen vi har opplevd de siste årene.
Lær av Sverige, Danmark og Finland
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) bør se til Sverige, Danmark og Finland, der hennes kollegaer aktivt markedsfører sine land internasjonalt overfor internasjonale aktører som vil etablere datasentre. Invest in Norway, en del av Innovasjon Norge, som er underlagt næringsministeren, kunne ha bidratt betydelig om Nærings- og fiskeridepartementet hadde åpnet for det.
I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at de vil øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Datasenterindustrien bruker norsk fornybar energi til å bearbeide og eksportere data. Dette er den nye eksportindustrien Norge trenger.
Verdiskaping trumfer personlighet i god ledelse
