Vi må venne oss til en hverdag der falske videoer og foto av oss og de vi kjenner blir lagd av IT-kriminelle for å skade eller svindle oss. Og når kunstig intelligens og avansert programvare er allemannseie, kan ingen føle seg sikre.
På tvers av det digitale landskapet har vi de senere årene måttet se en ny og alvorlig bekymring i øynene. Fenomenet «deepfakes» truer vår oppfatning av sannheten og tilliten vi ellers forbinder med å «se ting med egne øyne».
For vi kan ikke lenger stole på det vi ser på nettet. Så enkelt er det.
Teknologien kjennes nok best i en litt forenklet form fra «face swap»-apper eller Snapchat, der det er både morsomt og underholdende. Men den har også en mørk bakside. For den kan bli – og blir allerede – brukt av IT-kriminelle til enten å lure folk for penger eller til å skape desinformasjon.
Og selv om man alltid har husket å ta med en god porsjon med kritisk sans når man beveger seg på nettet, setter de nye «deep fakes» en helt ny standard for hvordan man må beskytte seg.
Apples svar på Microsoft Copilot er her
Teknologi designet for å svindle deg
Deepfakes utnytter avansert kunstig intelligens, som «neural marionette» og maskinlæringsalgoritmer, til å fabrikkere troverdige – men falske – video- og lydklipp. Det finnes utallige eksempler, og jeg kan bare anbefale å sjekke noen videoer, for eksempel på YouTube. Der vil du se hvor langt teknologien har kommet.
I praksis betyr denne teknologien at mennesker, uansett om det dreier seg om Hollywood-stjerner, verdenskjente politikere, direktører i store selskap eller bare helt alminnelige mennesker, kan bli digitalt manipulert slik at det ser ut som at de har gjort eller sagt ting som aldri har skjedd. Og der det tidligere kun dreide seg om videoopptak, har teknologien nå blitt så god at dette kan skje i sanntid, mens du snakker med personen.
Bekymringsverdig? Ja, i høyeste grad! For teknologien er i full gang med å viske ut grensene for der virkeligheten slutter og det fabrikkerte begynner.
Én ting er å plassere inn Tom Cruises ansikt over Bill Haders i et talkshow, men fenomenet ble også nylig sett i Danmark, der den danske nyhetsoppleseren Ditte Haue blir misbrukt i forbindelse med deepfake-svindel. Der så man nyhetsverten opptre i – det som lignet på – en vanlig nyhetssending. Den syntetiske Haue fortalte her historien om en app som kan gjøre brukeren rik. Både appen og videoen er imidlertid svindel som er designet for å narre folk til å laste ned den falske appen.
Utnytter menneskelige svakheter – også dine
Blir du urolig? Eller tenker du – som så mange andre – at du fint klarer å skille mellom virkelighet og cybersvindel? At det kun er eldre mennesker som er i risikosonen for å bli svindlet? Eller at du ikke er i et yrke der det har noen betydning for deg?
La meg derfor tegne opp et bilde for deg: Hva om sjefen din sender deg en video eller ringer deg opp på Teams, Skype eller Facebook Messenger – slik mange gjør på daglig basis etter koronaepidemien – og ber deg oppdatere noen opplysninger eller betale en regning.
Du ser et velkjent ansikt og hører en velkjent stemme.
Men sannheten er at det slett ikke er sjefen din, selv om det både ser og høres slik ut.
Kan du med sikkerhet si at du oppdager det? Hver eneste gang? Og kan du som sjef regne med at alle dine ansatte gjør det? Selv digitalt sterke, erfarne brukere av web og sosiale medier kan gå i fellen, og det er nødvendig at vi anerkjenner trusselen og skjerper årvåkenheten vår overfor deepfakes.
181 millioner til IKT-grunnmur og cyberoperasjoner
Forhold deg kritisk – til både innhold og kilder
I tillegg til å forholde deg kritisk til innholdet du støter på, er det også vesentlig at du forholder deg til HVOR du støter på tvilsomt innhold. Kort sagt: Er dette en plattform du har tillit til?
Og skulle hårene i nakken din reise seg, er det alltid en god idé å faktasjekke. Kan du finne opplysningen på andre plattformer? Stoler du på personer som opptrer på plattformen? Kommer innholdet fra et sosialt medium der alle og enhver kan legge opp innhold?
Tilsvarende er det også viktig at du tenker over konteksten til situasjonen du er i tvil om. Med andre ord: Ville sjefen din, ektefellen eller vennen din noensinne ringe deg eller sende en slik videobeskjed? Ville de noen gang be deg om penger eller bankopplysninger?
Hvordan kan jeg følge med?
Det kan føles som en oppgave som ville få Sisyfos til å ligne en turist på badeferie, om man som enkeltindivid skal holde tritt med all verdens cybersvindlere. Problemet har ganske enkelt vokst seg så stort og komplekst at man ikke lenger kan plassere ansvaret for egen sikkerhet hos individet.
Om vi vil komme deepfakes til livs, krever det et fokusert samarbeid mellom programvareutviklere og forskere på området. For det er kun gjennom felles innsats at det er mulig å utvikle verktøy og mekanismer om kan spore, identifisere og bekjempe deepfakes.
Og det er det all grunn til å gjøre.
For digital manipulasjon utgjør en enorm trussel mot vår nettbaserte virkelighet som – må vi nok innse – har blitt like så virkelig som den ikke-digitale «ekte» verden.
Og akkurat som at vi ønsker oss en verden der det er trygt å kjøre på veiene, for barn å selv gå hjem fra skolen og for unge å gå hjem om kvelden, bør vi også anstrenge oss for å få en onlineverden der alle kan være trygge og ha tillit til hverandre.
Om vår nettbaserte verden skal bli et sted der tillit rår, er det nødvendig at vi samarbeider for å komme dit. Så la oss gjøre det!
Er du en av dem som kjøper sikkerhet på Temu?
