I dag feirer vi at det norske knutepunktet for internett-trafikk, The Norwegian Internet eXchange (NIX), har gitt oss internett – og alt internett har å by på – i hele 30 år.
Da hverdagen hadde elementer som telefax, telefonkatalog og skjemaer på papir, rubrikkannonser i avisene og felles samling rundt TV-en til Dagsrevyen klokken 19.30, da ante vi det ikke.
Men internett var allerede på vei, fra forskermiljøene på 1960-tallet og fram til ChatGPT og vår digitale hverdag i dag.
Mye av teknologien som driver internett, forblir på «innsiden», er ukjent for de fleste av oss og er heller ikke noe vi tenker på i det daglige. Dagens globale internett består av rundt 100.000 forskjellige nettverk som er koplet sammen.
Til sammen er det om lag 300 norske nettverk, i tillegg til at mange av de store internasjonale nettene til stede i Norge. For at sammenkoplingen av alle disse 100.000 nettverkene skal fungere problemfritt, kreves det mye teknologi og godt samarbeid.
Noe er relativt synlig, slik som mobilmaster og kablene som går hjem til oss, mens det aller meste er skjult inne i disse 100.000 nettverkene og koplingene mellom dem.
De fleste land har NIX-er
En av disse skjulte bitene av internett er samtrafikkpunktene. Dagens jubilant er ett av samtrafikkpunktene.
De fleste land har slike samtrafikkpunkter, og i Norge har vi hatt samtrafikkpunktet Norwegian Internet eXchange siden 31. mars 1993. Det var tidlig i europeisk sammenheng, og i dag er NIX det eldste samtrafikkpunktet som fortsatt eksisterer i sin opprinnelige organisasjonsform.
Andre var tidligere ute, men de har lagt ned og overlatt oppgaven til andre. Det er relativt få i Norge som kjenner til NIX, til tross for at de aller fleste av oss har nytte av samtrafikken hver dag. Den gangen som nå var det entusiastene som drev frem nyvinningene.
I mars 1993 var det tre selskaper som koblet seg til NIX og begynte med samtrafikk. Det var UNINETT (i dag SIKT) – som hadde og har ansvaret for nett for høyere utdanning og forskning i Norge, det var TelePost – som var et selskap eid av Televerket og Posten for å utforske det nye internettet, og det var EUnet – som var et av de aller første kommersielle internettselskapene i Europa.
Fra Sovjetunionens ruiner bygget han verdens første IT-samfunn
Nøytral part
IT-avdelingen ved Universitetet i Oslo, nærmere bestemt USIT, var nøytral part og driftet samtrafikkpunktet både teknisk og administrativt. Det har IT-avdelingen på UiO fortsatt med i 30 år, til beste for internett i Norge.
Utover på 90-tallet vokste internett jevnt og trutt, det ble etter hvert mer kommersialisert, og stadig flere koplet seg til samtrafikkpunktet for å sikre at internett i Norge fungerte best mulig. I år 2000 var det om lag 25 nettverk tilkoplet NIX.
I årene etter årtusenskiftet vokste NIX med et ekstra samtrafikkpunkt i Oslo, som en reserveløsning dersom hovedknutepunktet skulle få problemer. Det ble også etablert knutepunkter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø for å gjøre det mulig å ha regional samtrafikk og ikke sende alt via Oslo.
I praksis har det vist seg mer tidkrevende enn antatt å få til denne regionale samtrafikken, men med stadig større krav til et velfungerende internett vil den regionale samtrafikken bli en nødvendighet.
I dag er det 70 nettverk tilknyttet NIX. Men NIX er også mer enn bare en teknisk infrastruktur for samtrafikk. Det er også en møteplass for de i Norge som jobber med å holde internett operativt, og kobler sammen nasjonal og internasjonal kompetanse på området.
Mer enn bare samtrafikk
Og NIX kan by på mer enn «bare» samtrafikk, blant annet navnetjenere. Navnetjenere oversetter mellom IP-adresser (for eksempel 129.240.118.130), som brukes internt i internett, og domenenavnene som vi mennesker bruker (for eksempel www.uio.no).
NIX er i dag vertskap for slike navnetjenere på tre forskjellige steder. Alt for å gjøre internett i Norge mer stabilt og robust.
30 år er ingen alder, og NIX kan bidra med mye framover. Samtrafikken går så det suser, men også nye felt er klare for satsing.
Dersom vi prøver å se inn i fremtiden, er det vanskelig å se annet enn at internetts betydning bare vil øke. Stadig flere oppgaver benytter internett, og kunstig intelligens, for eksempel, har nettopp fått økt fokus. Bruken av denne teknologien krever utstrakt kommunikasjon mellom brukeren og servere i store datasentre, via internett.
Men også enkle og dagligdagse gjøremål benytter i stadig større grad internett. Enten det er dørklokken eller kjøleskapet som er online, eller det er bilen som finner raskeste vei basert på køer og værforhold, så kreves det et vel fungerende internett.
Og her vil samtrafikkpunkter som NIX fortsette å spille en viktig rolle i årene fremover.
Det er stort potensial for misbruk av smarthus-teknologi
